Den 2,3 kilometer lange Stallogargotunnelen på riksvei 94 i Hammerfest kommune har også denne sommeren vært stengt for arbeider. Med tilgjengelig omkjøringsvei ligger det godt til rette for å bruke sommerhalvåret til oppgraderingsarbeider, og byggeleder for tunnelvedlikehold i Statens vegvesen Nord, Jon Einar Strige er fornøyd med resultatet av sommerens innsats.
Stor småjobb
Da tunnelen åpnet for trafikk i september hadde de fått erstattet nettinggjerde i nisjene for strømcontainerne med solid isolert lecavegg, samt gravd ned trekkerør for fiberkabel og for fremføring av strømforsyning til evakueringsbelysning gjennom hele tunnelens lengde.
Jobben utgjør mellom 2,5 og 3 millioner kroner, og ble utført av driftsentreprenøren. Arbeidet føyer seg inn i en lang rekke sommerprosjekter opp gjennom årene, og nå gjenstår kun få punkter før Jon Einar Strige kan si at den 20 år gamle tunnelen tilfredsstiller tunnelsikkerhetsforskriftens krav.
– Fra før har vi fått på plass utvidet overvåkning, nødnett og DAB. Oppgraderingen med nødnett lå i et nasjonalt prosjekt tilbake til 2013, men det andre er tatt pø om pø år for år. Det som gjenstår er at vi ikke har nok nødtelefoner, og vi mangler evakueringsbelysning. Men der har vi nå lagt trekkerørene klare.
I tillegg ønsker Strige å få gjort en del vann- og frostsikring, men det kommer til å handle om en jobb til mellom 25 og 30 millioner, som innebærer ordinært anbud.
God planlegging
Med blandingen av vedlikeholdsarbeid og ordinære anbud fremstår innsatsen på Stallogargotunnelen som eksempel på en metode som gjør at 6 av Finnmarks 17 tunneler har fått et vesentlig standardløft det siste tiåret.
– Hvis driftskontraktene har ledig kapasitet kan vi tilføre kontrakten midler fra investeringsbudsjettet slik at vi får gjort den type jobber som vi nå har utført i Stallogargo. Men det betinger god planlegging og et godt samarbeid med entreprenørene.
– Er det fristende å legge opp driftskontraktene med ekstra god kapasitet slik at man kan gjøre slike oppgaver?
– Ja, men det tror jeg ikke vi får til, med det fokus som nå er på laveste pis. Men vi kan se på om vi kan etablere vedlikeholdskontrakter hvor det åpnes for å gjøre eksterne anskaffelser innen begrensede og konkrete oppgaver som skal gjøres. Vi holder på å lage beskrivelse på en slik kontrakt nå, sier Strige.
Han skisserer muligheten for å gjøre en ekstern anskaffelse ved bruk av rammeavtaler i tillegg til driftskontrakten, på arbeid inntil fem millioner. Hvis ikke entreprenøren har kapasitet i driftskontrakten kan Vegvesenet forespørre om konkurranse innenfor denne rammen, og deretter overføre oppgaven til driftskontrakten og overlevere det som eget anlegg til byggherre/vegeier/entreprenøren som har driftskontrakten.
– Det blir mer og mer krevende for entreprenørene i driftskontraktene å gjøre det slik vi har gjort det til nå. Det handler om både kapasitetsmessig og kompetansekrav. Det er ikke alle entreprenører som har den kompetansen som skal til for en del av jobbene. Men så langt har vi vært heldige med at driftskontraktentreprenørene har vært villige til å leie inn underentreprenører for å ta det.
«Godt nok»-prinsippet
Strige er ikke i tvil om at metoden har gitt bedre tunnel- og trafikksikkerhet og bedre veistandard for pengene.
– Når vi får brukt «godt nok»-prinsippet får vi gjort veldig mye stykkevis og delt istedenfor å ha ett stort prosjekt på hver tunnel som medfører at andre prosjekter må stå på vent. Å ta en hel oppgradering i ett prosjekt kan fort handle om 2- 3 års anleggsfase.
Strige sier denne filosofien startet allerede da han var ble tilsatt som tunnelforvalter i 2015, og etter hvert fikk ansvaret for brannvern i Finnmark.
– I forbindelse med Tunnelsikkerhetsforskriften som kom i 2007 så vi raskt at de krav og frister ikke var mulig å oppnå. Vi hadde fokus på hva trafikanten har behov for hvis det oppstår en uønsket hendelse, og så tok vi det derfra. Belysning, kommunikasjon og tilrettelegging for selvberging var de elementer vi tenkte å prioritere, og vi prioriterte slike tiltak i de seks eldste og lengste tunnelene i fylket slik at vi fikk løftet sikkerheten gradvis.
– Så konklusjonen er at det er lov å tenke selv?
– Ja, faktisk. Og vi har vært heldig som har fått den lokale ledelsen med på disse ideene og fått tildelt vedlikeholdsmidler for å gjøre dette løftet.
Skal vi ha mer vei for pengene er dette en god metode, mener Jon Einar Strige.
På innsiden av det som skulle bli Norges første gigafabrikk
