To av årets asfaltkontrakter for Vegvesenet i Møre og Romsdal og Trøndelag har CO2-vekting som tildelingskritierum.
Prisene i tilbudene på blant annet de to kontraktene finner du her.
Peab og Veidekke lå lavest i pris på de to kontraktene, og nå melder Vegvesenet at de to konsernene blir tildelt kontraktene også etter at miljøutslippet er vektet.
Slik har Vegvesenet regnet:
To tilbydere ga tilbud på kontrakten i Møre og Romsdal: NCC og Veidekke. Veidekke ga lavest tilbud og hadde også lavest CO2-utslipp. Etter at vektingen var gjort hadde de lavest konkurransesum. NCC hadde høyest CO2-utslipp, og fikk et påslag på cirka 250.000 kr.
Tre tilbydere ga tilbud på kontrakten nord i Trøndelag: Peab, Veidekke og NCC. Peab ga lavest tilbud, mens Veidekke hadde lavest CO2-utslipp. Etter vektingen var det Peab som hadde den laveste konkurransesummen. Den som hadde høyest CO2-utslipp fikk et påslag på rundt 1,2 millioner kr.
Får 26 mill. Vil fange CO2 fra lufta i Norge: – Viktig skritt i riktig retning
Gode erfaringer i 2019
For andre år på rad spiller CO2-utslipp en avgjørende rolle for hvilken entreprenør som vinner anbudet om asfaltkontrakter i Midt-Norge, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.
– Vi fikk gode erfaringer fra pilotprosjektene i fjor ved Tunnsjøen nord i Trøndelag og en kontrakt på Sunnmøre. Vi ville fortsette utviklingen i år. Det er viktig å gjøre tiltak for å begrense mengden CO2-utslipp fra produksjon og utlegging av asfalt, sier seksjonsleder Dag Ivar Borg i Statens vegvesen vedlikehold midt, i en pressemelding.
I utlysningen av de to asfaltkontraktene for riksveger i Møre og Romsdal og nord i Trøndelag er det vekting av CO2-utslipp. Alle tilbydere legger ved miljødeklarasjonene (EPD) for sitt tilbud og den danner grunnlag for vekting av tilbudene. Konkurransesummen, altså summen som brukes for å avgjøre hvem som tildeles anbudet, beregnes ved at tilbudsprisen gis et påslag ut fra mengden CO2-utslipp. Tilbyder med lavest samlet CO2-utslipp får ingen påslag i konkurransesummen. For de øvrige tilbyderne beregnes differansen i utslipp mellom deres tilbud og tilbudet med laveste utslipp. Denne differansen prissettes med 5 kr per kilo CO2. Påslaget vil altså bli differansen gitt i kilo CO2 multiplisert med 5 kr per kilo. Den entreprenøren som har lavest konkurransesum vinner anbudet.
Disse strekningene får ny asfalt
Bransjen velger selv tiltakene som reduserer utslipp
– Asfaltbransjen viser at dette er en utvikling de ønsker velkommen. Statens vegvesen legger ikke føringer for hvordan entreprenøren skal redusere utslipp av CO2. Det er entreprenørene som velger sine tiltak. Vi bruker vårt viktigste våpen som er kontrakten for å beskrive kravene til resultatet, så bestemmer entreprenørene selv hvordan de vil nå ønsket resultat. De har mye kunnskap på området og sammen finner vi de beste løsningene for asfalten, sier Thor Asbjørn Lunaas ved teknologi Drift og vedlikehold i Statens vegvesen i pressemeldingen.
Noen av det som entreprenørene kan gjøre:
- Lavtemperaturprodusert asfalt
- Mer klimavennlige fyringsmetoder ved asfaltproduksjon (for eksempel gass/trepellets i stedet for diesel eller fyringsolje)
- Gjenbruk av asfalt
- Redusere fuktinnholdet i tilslagsmassene
- Mobile asfaltanlegg som gir kort transport av asfalt
- Lastebiler med lavt CO2-utslipp til transporten av asfalt
- Kortreist stein
– Tiltakene for å begrense CO2-utslippene ikke skal gå på bekostning av levetiden til asfalten. Det er fortsatt like stort fokus på kvalitet, sier Lunaas.
Etter pilotkontraktene med CO2-vekting i fjor, fikk entreprenøren YIT og Statens vegvesen mye oppmerksomhet fra asfaltbransjen og andre store asfaltinnkjøpere. YIT vant blant annet pris for årets asfaltjobb i 2019 på Asfaltdagen for kontrakten i Tunnsjøen.
Zero: – Langt unna ambisjonen om å halvere utslippene innen 2030
Vegvesenet har mål om store utslippskutt
I 2019 ble det lagt drøyt 7,5 millioner tonn asfalt totalt i Norge. Tiltak for å redusere CO2-utslipp vil ha mye å si. Statens vegvesen har et mål om å halvere CO2-utslippene til drift og vedlikehold innen 2030. Grepene Statens vegvesen må gjøre de neste årene vil føre til en konkurranseendring, hvor klimatiltak vil lønne seg.
– Statens vegvesen jobber nå med å få CO2-vekting inn i kontraktsmalene, slik at dette vil bli brukt over hele landet, sier Lunaas. Kompetanseoverføring er også viktig og Statens vegvesen deler gjerne sine erfaringer med andre store innkjøpere av asfalt, som fylkeskommunene og kommunene.
– Vi må gi tydelig beskjed om at dette er en utvikling vi vil ha. For entreprenørene innebærer dette investeringskostnader, og de må vite at det lønner seg å gjøre disse investeringene. Vi har en god og tett dialog med bransjen for å finne løsninger. Vi må bruke alle erfaringene entreprenørene sitter med, sier Lunaas.
Han mener denne dreiningen ikke nødvendigvis vil føre til noen stor prisøkning på innkjøp av asfalt. En endring de har gjort i år, er at de har økt fradraget/påslaget til fem kr/kg CO2. I teståret i fjor var fradraget/påslaget på to kroner per kilo CO2.
Full seier for underentreprenør: Dømt til å punge ut da brubygging ble mer omfattende
Må ha kompetanse til å ta andre stikkprøvekontroller
Under asfaltleggingen vil byggherren gjennomføre stikkprøvekontroller for å være sikker på at planlagte tiltak blir gjennomført. Når kontrakten er avsluttet skal tilbyder lage et CO2-regnskap for kontrakten, basert på sesongens virkelige tall. Det blir bonus eller trekk hvis CO2-utslippet avviker fra det som ble angitt i tilbudet. Bonus er to kroner per kilo og beregnes av redusert mengde CO2 i forhold til hva som ble angitt i tilbudet. Trekk settes til fire kroner per kilo og beregnes av økt mengde CO2 i forhold til angitt i tilbudet. For øvrig gjelder alle kvalitets- og dokumentasjonskrav beskrevet i konkurransegrunnlaget.
– For oss er det viktig at dette skal være enkelt og målbart, slik at det ikke blir noen tvister i etterkant, sier Lunaas.
Her lages rent hydrogen fra norsk naturgass
