Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) har mottatt og temmelig raskt avvist en klage på en brøytekontrakt.
Klagen er ikke formelt behandlet av nemnda, men ble avvist av sekretariatet fordi det var åpenbart at klagen klart ikke kunne føre fram.
Bakgrunnen er denne: Inderøy kommune i Trøndelag kom 7. april i år med en åpen anbudskonkurranse for en rammeavtale for vinterdrift av kommunale veier og plasser.
Varigheten var satt til tre år, med opsjoner på 1+1+1 år. Tilbudsfrist var 2. mai.
Vinterdriften i kommunen er delt inn i flere områder, og hvert område fikk en egen rode med bokstavene A, A2, E, G, I og J. Entreprenørene kunne gi tilbud på en eller flere roder.
Det skulle gis et fast pristilbud, og den valgte leverandøren ville få totalansvar for
vinterdriften i roden i avtalen. I konkurransedokumentene ble leverandørene
bedt om å gjøre seg godt kjent med rodene. Det ble vist til at informasjon om værforholdene i rodene kunne undersøkes på nettet. Det var også vedlagt en instruks for vinterdriften i konkurransedokumentene.
Kommunen hadde beskrevet kravspesifikasjoner og obligatoriske krav i konkurransegrunnlaget. Entreprenørene måtte oppfylle kravene for å bli med i konkurransen. Evalueringen av tilbudene handlet kun om hvilke tilbud som ga lavest pris totalt sett.
Fordeling av risiko
Før tilbudsfristen var ute ble Inderøy kommune spurt om fordelingen av risikoen for oppdraget. Kontrakten skulle tildeles etter tilbudt pris, og dermed virket det som om all risiko lå på leverandørene. Er det meningen? var spørsmålet til kommunen.
Og Inderøy kommune svarte at nei, ansvarsfordelingen er ikke ubalansert. Nødvendig informasjon finnes tilgjengelig, og leverandørene forventes å gjøre en selvstendig vurdering av omfanget som skal være grunnlaget for å lage et tilbud. Hvilket vær og føre det blir i kontraktsperioden er leverandørens risiko.
Kommunen fikk tilbud fra seks leverandører, blant annet fra entreprenør A (som fikk oppdraget) og entreprenør B (som klaget inn saken for Kofa).
Kommunen tildelte kontrakt til A 5. mai 2023. B sendte saken inn til Kofa 8. mai, uten å ha så mye igjen for det.
Ifølge Kofa mente B at konkurransegrunnlaget er laget på en måte som skyver hele risikoen i kontrakten over på leverandørene, og at det er i strid med regelverket.
Kofa sier det slik: «Sekretariatet tolker anførselen slik at klager mener det ikke er tilstrekkelig klarlagt hvilket omfang og hvilken kvalitet leveransen skal ha. Dersom klager også har ment å anføre at det er ulovlig å benytte pris som eneste tildelingskriterium, kan dette klart ikke føre frem, jf. forskriften § 18-1 bokstav b.»
Ifølge reglene skal konkurransegrunnlaget være laget slik at en alminnelig aktsom leverandør forstår hva det skal gis tilbud på og hvordan det skal gjøres. Konkurransegrunnlaget må inneholde tilstrekkelige opplysninger til at leverandørene har et forsvarlig grunnlag for å inngi tilbud.
I denne saken mener Kofa at konkurransedokumentene inneholder nok informasjon: «Beskrivelsen av rodene anga hvilket geografisk område som inngikk i hver kontrakt, og kontraktsvilkårene var gjort tilgjengelig for leverandørene. Det fremgikk også klart at leverandørene skulle gi en fastpris basert på at man skulle ha et totalansvar for vinterdriften av den enkelte rode. Det er ikke er i strid med regelverket å be om en fastpris for det samlede arbeidet, selv om det innebærer at leverandørene ved prisingen av tilbudet må vurdere risikoen knyttet til vær og andre omstendigheter som påvirker omfanget av vinterdriften.»
Konkurransegrunnlaget var dermed klart hva angår omfang og kvalitet på leveransen. Anførselen fra entreprenør B kan klart ikke føre fram.
Kofas sekretariat avviser dermed klagen som uhensiktsmessig for behandling i nemnda.
Entreprenøren har tre virkedager på seg til å klage på avgjørelsen etter at han ble kjent med avvisningsvedtaket.
Fjord1: : Velger Tyrkia som byggested for selvkjørende ferger
