Vi forstår reaksjonene om man leser vårt forslag som et tradisjonelt NTP-innspill til prioritering av veiprosjekter, rassikring og vegkorridorer for de 12 neste årene. Men det er det jo ikke.
Arbeidet med NTP er endret. Nå er det Samferdselsdepartementet som leder arbeidet. Departementet har som oppdragsgiver lagt rammer for hva som skal utredes. Vårt foreløpige forslag er ikke en komplett oversikt over Vegvesenets planer for perioden 2022-2033. Vårt forslag er en delbesvarelse på et konkret oppdrag. Derfor er det meste av kritikken gitt på feil grunnlag.
Pinglete satsing på ny teknologi
Helt nytt opplegg
I Samferdselsdepartementets nye opplegg for innspill til Nasjonal transportplan for 2022-2033 svarer Vegvesenet, Nye veier og de andre transportvirksomhetene på en rekke selvstendige oppdrag.
Oppdraget nå var:
Vurder nye store veiprosjekter de seks første årene utelukkende etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Fordele midler mellom korridorer ut fra samfunnsøkonomi og hvilke korridorer som har størst utfordringer de seks siste årene.
Vi har disiplinert svart på denne deloppgaven og prioritert konkrete prosjekter i perioden 2022 til 2028. Det gir en kortere liste med prosjekter enn det Nye veier har på sine lister som går helt fram til 2041. Vegvesenet har tidligere sendt planer for en omfattende utvikling av riks- og stamvegnettet helt fram til 2050 til Samferdselsdepartementet i den såkalte riksvegutredningen. Vårt NTP arbeid bygger på denne utredningen.
Transportplanen blir grønnere, men ikke alt går på skinner
Enda mer vei for pengene
Vegvesenet har regnet på samfunnsnytte i vegprosjekter i 40 år. Regjeringen har signalisert at samfunnsnytte skal være et sentralt kriterium. Vegvesenet mener det er viktig å være bevisst på om et prosjekt har en rimelig kostnad i forhold til nytten veien har for trafikanten, for næringslivet, for bo- og markedsregionen og hver enkelt trafikant.
For de siste seks årene av NTP 2022-2033 har Vegvesenet en strategi for videre utvikling av veinettet hvor vi skal gjennomføre store og mindre tiltak med portefølgestyring. Her vil prosjektene bli optimalisert for å øke nytten og redusere kostnadene langs lange veistrekninger. Slik får vi en helhetlig utbygging.
Før vi begynte arbeidet med å kutte kostnader hadde de 108 vegprosjektene som er vurdert en kostnad på 534 milliarder kroner. Etter en omfattende prosjektgjennomgang har vi klart å redusere kostnadene med 134 milliarder. For å si det enkelt: Der vi før kunne bygge 75 kilometer med ny veg, kan vi nå bygge 100 kilometer.
Vi ser fortsatt store muligheter for flere innsparinger og grep. Gjennom å legge til rette for tidliginvolvering av bransje og industri blir det bedre muligheter for forenkling og robuste løsninger fremover. Det gjør at Vegvesenet kan legge opp til store investeringer i riksveiene i årene framover, enda større enn dagens leveranse til samfunnet.
Mener tilsvarende brukollaps kan skje igjen
