Oslo og Ruter har i mange år ledet an i omstillingen fra fossil til utslippsfri transport gjennom tydelige mål og prioriteringer. Målet er utslippsfri kollektivtrafikk innen 2028, og man har kommet et godt stykke på vei. For at målet skal nås er vi avhengige av storstilt elektrifisering.
Flere medier har nylig omtalt en rapport fra den svenske organisasjonen for etisk handel (ETI). Der fremkommer det at det er en risiko for dårlige arbeidsforhold eller tvangsarbeid i produksjonen av batterier og batterikomponenter i Kina.
Rapporten aktualiserer hvor krevende disse spørsmålene er for hele bransjen og for alle som mener at elektrifisering er avgjørende for å nå klimamålene i Parisavtalen.
Stor risiko for rettighetsbrudd
Sosiale forhold og gode arbeidsforhold er noe vi i Nobina tar på største alvor. Nobina har siden 2016 jobbet kontinuerlig med samfunnsforhold gjennom blant annet selvevalueringer, revisjoner og tydelige kravspesifikasjoner, noe som blant annet inkluderer stedlige tilsyn og eksterne revisjoner.
Siden 2022 er dessuten aktsomhetsvurderinger av våre bussleverandører blitt gjennomført i tråd med Åpenhetsloven og norsk lovverk. Norge og Ruter har blant de strengeste kravene til bærekraft, revisjon og sporbarhet. Likevel har innkjøpsrutiner og bussenes opprinnelsesland blitt et tema.
70 prosent fra Kina
Noen mener man enkelt kan unngå problemet hvis man slutter å bruke batterier eller busser produsert i såkalte høyrisikoland. Det er ikke riktig, for det er også en risiko for menneskerettighetsbrudd og miljøproblemer knyttet til gruvedrift, raffinering og produksjon av komponenter, som gjøres i flere land.
Når 70 prosent av verdensmarkedet for bil- og bussbatterier kommer fra Kina, sier det seg selv at det i dag er umulig å nå både kollektivtrafikkens mål om utslippsfri trafikk og Parisavtalens klimamål uten batterier produsert i Kina.
6000 ulike leverandører
Utfordringen forsterkes ytterlig ved at forsyningskjeden for elektriske kjøretøy består av nærmere 6000 ulike leverandører fra en rekke land som produserer de om lag 30.000 komponentene som skal til.
Hva kan vi som bransje gjøre? Vi må starte med innkjøpsverktøyene som brukes og anskaffelsesprosessene som gjennomføres. For å kunne følge kravene som Ruter og fylkeskommunen stiller til oss som bussoperatør, må vi ha innkjøpsverktøy som gjør det mulig å levere i tråd med disse.
Dagens innkjøpsverktøy er verken transparente, tydelige eller tilstrekkelige. I stedet oppstår risiko for vilkårlige utfall når selv de store uavhengige revisjons- og sertifiseringsorganene ikke anser det som mulig å tolke eller følge opp det som forventes. Det skapes en usikkerhet og en risiko som vi ikke kan leve med.
Må jobbe tettere sammen
Heldigvis skjer det en rask og omfattende utvikling av batteriproduksjon på verdensbasis, i Europa og Norge. Sanksjoner og krav om demokratiske prosesser og menneskerettigheter verden over gjør det litt lettere hver dag å kjøpe produkter som sikrer at folk jobber og lever bedre. Her er det mye å lære av og forstå for å stille tilstrekkelige og relevante anskaffelseskrav i fremtiden.
Elektrifisering er avgjørende for å nå utslipps- og støyfrie og bymiljøer. Det er en utvikling som både vi og de reisende setter høyt. Men vi må jobbe mye tettere sammen for å etablere felles innkjøpsprinsipper.
Vi ser fram til konstruktive samtaler med både Ruter og andre samarbeidspartnere om hvordan vi i fellesskap kan utarbeide anbudskrav som sikrer god ivaretakelse av menneskerettighetene.
Elektrifiseringen i Oslo har ikke gått for raskt
