Om vi foretar en måling av trafikktettheten på norske veger i tettbygde strøk, er resultatet at 80 – 90% av vegbanen er tom. Kork og kø oppstår bare på enkelte steder. Mye tidstap, frustrasjon og ekstra utslipp av klimagasser under køkjøring kunne vært forhindret ved bruk av moderne teknologi.
– Intelligent styring av bilen din kunne ledet deg inn på veger med mindre trafikk. Og brakt deg vesentlig mer effektivt fra sted A til sted B, forkynte Jacobs med glød.
Forutsetningen er selvfølgelig at der eksisterer kjørbare, alternative ruter i rimelig nærhet.
Bygg inn sensorer
Trafikkbildet vil kunne håndteres/analyseres i et samspill mellom sensorer i vegbanen og bilenes GPS-systemer som alle må ligge på et felles, åpent nettverk. Hver enkelt bil/bilfører får via sin GPS en egen rute å følge. Samlet blir trafikken fordelt utover vegnettet slik at kødannelsene minimaliseres.
Å rute alle over til en annen, felles trase vil jo bare føre til at korken/køen blir forflyttet fra et sted til et annet.
– Tiden er inne for at der legges ned sensorer i vegbanen når nye veger blir bygget. Den teknologiske utviklingen går så fort at alternativet blir å grave på nytt i de samme vegene om bare tre år. Noe som sikkert er mer kostnadskrevende enn å ta jobben i dag, sa Jacobs.
Klare fordeler
Moderne sensorer kan utrustes med batterier som har en levetid på rundt 20 år.
Teknologien som allerede finnes innebygd i moderne biler, er tilstrekkelig for å iverksette intelligent styring. Fordelene ved dette er helt åpenbare ifølge Jacobs.
Gevinsten ligger både i tidssparing og redusert forurensing.
LES OGSÅ: Aventi vil være midt i informasjonsflyten mellom veg og bil
LES OGSÅ: Sæviktunnelen først i Norge med automatisk varsling av syklister
