Det mye omtalte norske avviket i NEK 400 fra den internasjonale standarden har blitt et brennhett tema, hevdes det i et debattinnlegg fra electric vehicle manager i Apcoa, Siri Raustein. Innlegget viser tydelig hvor viktig NEK 400 er for elektrobransjen, samtidig demonstrerer saken hvordan særinteresser ønsker å overtrumfe bransjens egen beslutning.
De elektrotekniske standardene har som overordnet mål at elektrisk utstyr skal få enkel, global markedsadgang, forutsatt tilfredsstillende elsikkerhet. Standardene fastsatt i Norge er, med få unntak, identiske med internasjonale (IEC) og europeiske (Cenelec) standarder. Standardene NEK fastsetter er derfor allerede harmonisert internasjonalt slik det tas til orde for i debattinnlegget.
Samarbeid
Innholdet i standarder utarbeides av komiteer hvor alle kan delta. På den måten kan de som ønsker, ta del i diskusjonene og påvirke kravene i standardene. Komiteen som står bak NEK 400, teller i dag cirka 100 elektrofaglige eksperter fra myndighetene og alle deler av bransjen, inkludert produsenter av ladebokser. Mange av medlemmene inngår også i internasjonale arbeidsgrupper for å ivareta norske interesser.
Komitéarbeidet er et samarbeid som har sterk forankring i elektroteknisk bransje. Forfatter av debattinnlegget kan også delta og argumentere faglig for sitt syn.
Avvik er tillatt
Det er likevel ikke alltid slik at alt i en internasjonal standard fungerer like godt i alle land. Det enkelte land har derfor mulighet til å avvike fra standarden der nasjonale forhold tilsier det. For eksempel finnes det forskjeller i kravene til luftledninger i Norge og i eksempelvis Portugal, for å ta hensyn til snø, is og andre klimatiske forhold.
I land hvor det er behov for avvik, sendes det inn en begrunnet «søknad». Disse behovene vurderes av ekspertene som reviderer standarden. NEK (Norsk Elektroteknisk Komité) meldte i 2017 inn flere slike behov i installasjonsstandardene for elbilladere på vegne av den norske ekspertkomiteen. Tilsvarende har også en rekke andre land meldt inn slike behov.
Et regelverk med smutthull er en trussel for sikkerheten
Hvorfor er det et avvik?
Kravet den norske komiteen stilte, var at uttakspunkt for elbil skal beskyttes med jordfeilbryter type B eller tilsvarende. Behovet ble begrunnet med det norske IT-nettet. Dette nettsystemet er fortsatt dominerende i Norge, mens svært få andre land bruker dette til allmenn distribusjon. På tidspunktet for innmeldelse av avviket til Cenelec var det full konsensus i komiteen. I 2024 står komiteen naturligvis fritt til å endre sitt standpunkt om ny informasjon skulle tilsi det. Så langt har dette ikke skjedd.
Hvert fjerde år gis det ut en ny, gjennomarbeidet utgave av standarden. Om man i denne fireårsperioden oppdager alvorlige feil i publikasjonen, eller det introduseres endringer i regelverk som krever justeringer, blir dette tatt hånd om ved å utgi tillegg til standarden. Det er sjelden dette er nødvendig.
Grundig prosess
Rådgivingsselskapet Rejlers har levert inn en klage på vegne av en produsent av ladestasjoner, hvor det hevdes at de internasjonale standardene ikke er overført i NEK 400 på en korrekt måte. Klagen, og senere anken, har nå vært gjennom hele NEKs system for klagebehandling:
- De tekniske forholdene er tatt opp til ny drøfting i fagkomiteen. Det er faktisk gjort hele tre ganger, med samme utfall. Drøftingene i komiteen har ikke medført noen endring.
- Videre er det påklaget at regelverket ikke er fulgt ved komiteens saksbehandling. NEKs administrasjon har gjennomgått hele saksgangen grundig og konkludert med at klagen ikke tas til følge.
- Klager har fått muligheten til å styrke og supplere sin sak ytterligere i form av en anke til NEKs styre. NEKs styre har behandlet saken, og de konkluderte nylig med at anken ikke tas til følge.
At en påstand gjentas mange ganger, og kanskje også får spalteplass i mediene, gjør den ikke mer korrekt.
EU krever grundig bærekraft-rapport. Unge gründere skal levere løsningen
