I mars i år ble E18 Lysaker-Ramstadsletta en av prosjektene som fikk midler fra regjeringen til klimapiloter som kan redusere CO2-utslipp på veganlegg. Blant annet fikk prosjektet ti millioner kroner til å teste bruk av batteripakker i anleggsdriften på entreprisen E103 Strand-Ramstadsletta. Anleggsarbeidet på denne entreprisen startet i juni 2022, og Skanska og Statens vegvesen har allerede satt i gang flere tiltak for å komme nærmere målet om utslippsfri anleggsplass.
Det skriver Vegvesenet i en nyhetsmelding.
Et av tiltakene er et pilotprosjekt der boreriggen for stagboring til spunt fases om til elektrisk drift. I løpet av de fire dagene Skanska og datterselskapet Entreprenørservice testet elektrisk drift av boreriggen, sparte de anslagsvis 1850 liter diesel. Utfordringen har vært at å få boreriggen over på eldrift krever mer elektrisk kraft enn infrastrukturen i området har kapasitet til å levere.
Men nå er både den store batteripakken og hurtigladeren på plass på anlegget på Ramstadsletta og leverer strøm til blant annet Skanskas elektriske 25 tonns gravemaskin. Og i løpet av oktober er det klart for en stor kapasitetstest, da batteripakken skal levere nødvendig kraft til stagboreriggen.
Gir mer effektiv bruk av maskinparken
– Den store batteripakken har nok kraft til å levere det kompressoren for stagborremaskinen trenger. Bruk av batteripakken jevner ut effekttoppene og gir oss bedre elektrisk infrastruktur. I tillegg gjør batteripakken at vi kan få mer effektiv bruk av de elektriske maskinene våre. Tidligere måtte vi skru av varmekablene i verkstedteltet for å kunne hurtiglade el-gravemaskinen. Vi håper nå at vi kan få kortet ned ladepausene på maskinene, sier Elise Roalkvam, som er Skanskas leder for ytre miljø på kontrakten Strand-Ramstadsletta.
Flere elektriske anleggsmaskiner på E18-prosjektet
Flere av Skanskas maskiner på E18-anlegget, blant annet tunnelborerigg og maskiner for injeksjon og pigging, drives allerede på kablet elektrisk drift. I løpet av anleggsperioden fram til 2029 er det planlagt å fase inn til sammen 1ti helelektriske eller batteridrevne anleggsmaskiner. En elektrisk hjullaster som er under utvikling er en av maskinene som står på vurderingslisten.
– Vi venter også på en mobil hurtiglader. Da kan ladingen skje der maskinene står og vi slipper den svært energikrevende forflytningen med beltegraveren, sier Elise Roalkvam.
Hun legger ikke skjul på at anskaffelse og bruk av batteri med lading ikke har gått helt smertefritt og at det kreves omfattende testing og dokumentasjon før man kan konkludere med suksess.
– Det er komplekse greier og vi er avhengig av en fast serviceavtale med leverandøren av batteripakken for å dokumentere effekt. Blant annet tas det ut data om bruk av kilowatt-timer i måneden og hvor ofte vi lader, sier hun.
Viktig steg mot utfasing av dieseldrevne maskiner
– Bruk av diesel i anleggsmaskiner og transport av materialer og masser står gjerne for rundt 20 prosent av klimagassutslippene på et anlegg. Gjennom dette prosjektet får vi mer kunnskap om krav til infrastruktur og logistikken ved bruk av elektriske maskiner i anleggsdriften. Dette er et viktig steg mot utfasing av dieseldrevne anleggsmaskiner og bidra til at vi når Vegvesenets mål om 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp på veianlegg innen 2030, sier Eirik Thommassen, som er Statens vegvesens prosjektleder på entreprise E103 Strand-Ramstadsletta.
Her lages rent hydrogen fra norsk naturgass
