Rømning av oppdrettstorsk utpekt som en av de største miljørisikoene
Oppdrettstorsk som rømmer og gyter i merd er blant de største miljørisikoene for kysttorsk, ifølge Havforskningsinstituttet.
De siste årene har det vært få, men store rømninger av torsk fra oppdrettsanlegg, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding fra en nylig utført risikovurdering.
– Hvilken genetisk effekt en rømning får, vil være avhengig av både mengden rømt fisk og hvilken tilstand kysttorskbestanden i området er i, sier forsker Nina Sandlund, som er ansvarlig for arbeidet med risikovurderingen.
Oppdrettstorsk utgjør over halvparten av all eksportverdien av fersk torsk, ifølge Norges sjømatråd.
Bestanden av kysttorsk sør for Stad vurderes til å være i dårlig tilstand. Først fra Bodø og nordover er bestanden bedre.
I tillegg kan torsk «rømme» ved at befruktede egg fra gyting i merd driver ut av anlegget og fortsetter utviklingen på samme måte som egg fra villtorsk.
– Slike «rømninger» er vanskelige å tallfeste, men vi vet at de skjer. Det er observert både kjønnsmoden og gyteklar oppdrettstorsk i merdene, sier Sandlund.
Forskeren er usikker på hvilken effekt slike rømninger kan ha for villtorsken. men de vurderer risikoen for sykdommer som lav. De mener likevel at det er viktig å hindre slik rømning.