Arbeidene er i godt i gang hos Eiqon, som er underentreprenør til Stian Brenden Maskinservice. Det skal bli helt ny bru over elva Jora, et par titalls meter nedstrøms for dagens bru. Den er en velkjent flaskehals på E136 vest for Dombås øverst i Gudbrandsdalen. Nå er det fundamenteringen av nybrua det dreier seg om.
Tidspunktet: 13. desember i fjor. Mange kuldegrader. Det arbeiderne i elveleiet minst av alt venter seg er en flom. Det er lite vann i elva. Og beinkaldt, og det har det vært lenge.
Men så kommer flommen.
Brått strømmer store mengder med vann og isflak nedover elveleiet. Vannføringen i Jora øker plutselig fra to til nærmere 40 kubikkmeter i sekundet. Til sammenligning: Volumet i en vanlig vårflom er på rundt 100 kubikkmeter i sekundet.
Det hele varte i rundt 20 minutter. Isen la seg rundt forskalingen til støpingen av brufundamentene, men ingen kom til skade. Alt av utstyr og maskineri klarte seg.
Men ingen forestiller seg at det blir elveflom i ei fjellbygd på Norges tak når det er midt på barskeste vinteren (temperaturen hadde ligget nedpå minus 20-tallet i lang tid).
De som jobber i elveleiet ble såklart svært usikre på hva som skjedde. Det ble hovedentreprenør Stian Brenden Maskinservice og byggherre Vegvesenet også. Endog NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) kan ikke gi noe sikkert svar.
– Dramatiske minutter
– Ja, det var en interessant hendelse, sier byggeleder Henrik Wedum i Vegvesenet til Veier24.
– Det var ganske dramatisk en stund, for noe slikt hadde ingen tatt høyde for. Ingen mulig flomfare var registrert hos NVE. Riktignok hadde vi snevret inn elveleiet en del. Men det var lite vann i elva og svært kaldt, og da venter ingen at vannføringen skal mangedoble seg i løpet av sekunder, sier han.
– Siden det var så uventet at noe slikt kunne skje, så vi hadde ikke sikret oss for det. Men flommen fikk ingen konsekvenser verken for folk eller utstyr. Det verste var vel den store usikkerheten som hendelsen skapte - måtte vi regne med at det kunne skje igjen? Vi satte i gang med å sikre oss mot lignende flommer, og gjorde mange avbøtende tiltak og filmet med drone oppover elva, forteller han.
Rent geografisk er det ikke noe område oppover elva som er i stand til å magasinere de vannmengdene som kom i denne flommen.
Men i hvert fall teoretisk kan det påvises en årsak til at det blir elveflom i sprengkulde.
Kulda kan ha skapt digre bobler av is
– Etter at vi hadde drøftet det hele med NVE, så kom de med en teori som kan forklare fenomenet. Før jul var det svært kaldt og lite snø. Elva gikk åpen, men frøs så delvis til med is, og det skjedde i flere terrasser, kulper eller lommer oppover i elva. Her ble elva mer eller mindre islagt, og med kjøling fra elvebunnen frøs det også til med is på bunnen. Dermed ble skapt en slags lukket boble av is rundt vannet på flere steder i elva. Og når den øverste isbobla sprakk slik at vann og is begynte å strømme nedover, så slo massene hull på neste boble og så resten av disse isboblene etter hvert, sier Wedum.
Les mer om byggingen av nye Jora bru i neste papirutgave av Våre Veger.
Ultralyd i vannkraft kan redde fisk i elvene
