– Trangere tider og prisøkning slår også inn hos Statens vegvesen. Hvilke tanker og forventninger har man i Vegvesenet til årene framover?
Myrvåg griper ordet: – Vi forventer jo at vi skal følge NTP. Men så skjønner vi at regjeringen nå prioriterer annerledes. Vi må forholde oss til det som regjeringen vedtar.
– Vi setter også opp vår egen prioriteringsliste. Så er det opp til politikerne å plukke fra den og gi oss midler til det de ønsker vi skal sette i gang.
– Vi jobber alltid for å få mer ut av pengene – bruke dem på de riktige tingene og optimalisere arbeidsoppgavene. Både ved drift og utbygging skal vi sørge for å få mest mulig ut av hver krone.
- Men forutsatt at det blir mindre i potten. Hvor skal kuttene komme?
- Vår viktigste jobb er å holde veiene åpne og sikre til enhver tid. Den beste investeringen er å ta vare på det vi har. Da bli svaret at investeringene må vike hvis det går på bekostning av å drifte og holde veiene åpne og sikre.
- 2022 har så langt vært et år med mange trafikkulykker. Folk må ha forutsigbarhet for at de kommer fram i tide og på en sikker måte. Derfor må vi prioritere å holde veiene åpne, kjørbare og i en ordentlig forfatning.
- Vegvesenet sitter med en høy fagkompetanse på mange områder. Det samme gjør andre både i det offentlige og private. Er det et ubenyttet potensiale i forbindelse med overføring av kompetanse mellom ulike nivåer og etater i det offentlige – og mellom det offentlige og private?
- Norge er et lite land med sterke fagmiljøer. Men vi må passe oss for ikke å fragmentere disse fagmiljøene for mye. Vi trenger sterke, offentlige aktører som Statens vegvesen. Men vi må også kunne dra nytte av det private markedet på en effektiv måte. Et godt samarbeid og samspill er utrolig viktig her. I Vegvesenet bruker vi store norske aktører i betydelig grad. Det er viktig at vi kan utnytte hverandres kompetanse.
- Det ble hevdet i en tidligere debatt at det norske fylkesveinettet er i ferd med å knele på grunn av for dårlig vedlikehold. Hvilke tanker gjør du deg om det?
- Departementet har gitt oss i oppdrag å kartlegge tilstanden på riks- og fylkesveinettet. Det krever et samarbeid med fylkeskommunene selv om Statens vegvesen sitter i førersetet. Lerretet er langt å bleke - 10.000 km riksvei og bortimot 50.000 km fylkesvei. Jobben må gjøres riktig slik at vi får en korrekt tilstandsindikator som kan bli brukt i lang tid framover.
– I Statens vegvesen kan bare uttale oss om riksveinettet. Vi vet at det er et vedlikeholdsetterslep også hos oss. Den ballen spiller jeg videre til Bjørn:
– Å ta vare på det vi har, er noe av det viktigste vi gjør både for samfunnet og klimaet, fortsetter Laksforsmo.
– Stabile rammebetingelser over tid er nødvendig for å kunne drive godt og planlagt vedlikehold. Vi snakker ikke om årlige budsjetter, men stabile, langsiktige strukturer.
Forutsatt slike betingelser er det enklere å gjøre de riktige vedlikeholdsgrepene, få mer for de pengene vi allerede har og kunne ta vare på det vi har overfor framtida. Vi har en veikapital på 1000 milliarder, og vi må bruke nødvendige midler i et langsiktig perspektiv for å unngå å ytterligere øke etterslepet.
– Etterslep er alltid en relativ størrelse. Tenker vi f.eks. på asfalt, er det slik at asfalt har en levetid. Å reparere dårlig asfalt er ingen god ide. Asfalten må kunne utnyttes hele sin levetid.
For oss betyr det å gjøre noe med underlaget – det som faktisk gjør at asfalten blir dårlig.
– Vegvesenet er i gang med å anskaffe et digitalt drift/forvaltning/vedlikeholdssystem for å kunne systematisere den kunnskapen vi har om veinettet.
– Vi har drevet datafangst i mange år. Nå digitaliserer vi også datafangsten på bære-evne som et helt sentralt element. Samlet sett får vi bedre kunnskap om veinettet. Vi blir i stand til å ta mer treffsikre beslutninger både om vedlikeholds- og fornyingstiltak når vi får digitalisert og systematisert den datamengden vi sitter på.
– Når vi nå får en struktur for å ta vare på det vi har og sørge for at vi driver vedlikehold, må vi også tørre å reinvestere og fornye ved eksisterende behov og for å tilpasse veien til klimaet og klimaendringer som kommer, avslutter Laksforsmo.
