– Vi ønsker å teste og ta i bruk utstyr som gir oss bedre oversikt over tilstanden på våre veiobjekter. Disse sensorene vil overvåke vannstanden ved stikkrennene, noe vi fram til nå bare har kunnet gjøre ved at vi eller driftsentreprenøren har gjort befaringer, sier Petter Storødegård ved Drift øst 1 i Statens vegvesen i en melding fra etaten.
Det er mye snø i fjellet denne våren, og NVE har varslet fare for flom. Dette har bidratt til at Statens vegvesen har kastet seg rundt for å teste løsningen.
– Nå heiv vi oss rundt og fikk montert utstyret før snøsmeltingen setter i gang for fullt i fjellet. Dette er et pilotprosjekt, som vil gi både oss som veieiere og selskapet Pipelife Norge som leverer løsningen verdifull erfaring, sier Storødegård i meldingen.
Veier24 skrev for et par uker siden om Pipelife sitt overvåkingssystem for rør og kummer.
Utvikler sensorer med ultralyd: – Selvfølgelig stor interesse fra bilprodusenter
Utvalgte stikkrenner i Gudbrandsdalen overvåkes
Den ene stikkrenna er på E6 i Gudbrandsdalen ved Mageli i Øyer kommune. Her smalner elva Rolla inn mot E6, og under vårflommene kommer det mye kvist, sedimenter og grus som samles i en propp ved innløpet til kulverten. I verste fall flommer bassenget over og E6 må stenge for trafikk. Her blir nå en sensor montert ved innløpet til kulverten, og en sensor blir montert lenger opp i elveløpet. Hvis sensoren lengst unna innløpet melder om høy vannstand, mens sensoren nært innløpet melder noe lavere vannstand, vil det forhåpentligvis gi et varsel om at det er i ferd med å dannes en propp. Ved bruk av to sensorer oppnår etaten også en ekstra sikkerhet i overvåkningen dersom den ene sensoren skulle feile.
Den andre stikkrenna er nord for E6 Hundorptunnelen i Sør-Fron kommune. Her blir det montert sensorer som måler vannstanden på utsiden og innsiden av fangrista foran kulverten. Det vil varsle om at en propp er under utvikling dersom det er høyere vannstand på utsiden enn på innsiden. Dette kan skje over natta ved store nedbørsmengder.
– Nå kan vi gjennomføre tiltak før det er for sent. Så fort vi ser at vannivået stiger, noe som kan skje på få timer i løpet av vårflommen, kan vi sende ut en gravemaskin som rydder unna løsmasser og annet slik at vi hindrer oversvømming som i verste fall kunne ført til at vi måtte stenge E6, sier Storødegård.
Dette er milliardprosjektene
Energieffektive batteridrevne sensorer koblet til nytt nett
Det er selskapet Pipelife Norge som leverer overvåkningsløsningen. Den består av perforerte vertikale rør hvor det trenger inn vann til en trykkmåler som måler vannstanden. Dette er koblet til en batteridrevet Remote Terminal Unit (RTU) utviklet i samarbeid med selskapet ASD i Trondheim.
Det er NarrowBand IoT-teknologien (internet of things) som Telenor leverer som er nøkkelen til den digitale overvåkningsløsningen. IoT-terminaler kan kommunisere i flere år på batteridrift. De går i hvilemodus over lengre perioder og er kun aktive ved behov. NB-IoT har lav båndbredde og dermed sterkere signalstyrke, i teorien ti mil rekkevidde og også kan sendes fra to meter under bakken. Dette gir muligheter i områder hvor det er dårlig 4G-dekning og hvor det ikke finnes strøm.
– Dataene fra sensorene blir tilgjengelige via et dashboard, og vi kan konfigurere løsningen for hvordan vi ønsker å lese resultatene. Vi skal sette opp en alarmfunksjon, slik at vi får et automatisk varsel. Mottakerne vi setter opp på en varslingsliste vil få en sms, eksempelvis til våre kontrollingeniører eller direkte til driftsentreprenøren sier Storødegård.
Neste steg blir å utvide løsningen med et kamera, slik at det er mulig å få bilder fra stedet når sensorene melder om høy vannstand.
Panservernet er effektivt, men sårbart. Ny bedrift leverer løsning
En del av en satsing på smart teknologi langs vegen
Uttestingen av teknologien er en del av FoU-programmet SMARTere vedlikehold. Dette er et samarbeid mellom Statens vegvesen og NTNU. I vår var sju phd-stillinger lyst ut, deriblant en som omhandler bruk av smarte sensorer, samt en som blant annet omhandler overvåking av overvann og dreneringssystem for veganlegg. Kandidatene vil være på plass til høsten, og da vil dataene fra uttestingen fra E6 i Gudbrandsdalen kunne være en verdifull start på arbeidet.
– Vi har i varierende grad oversikt over tilstand og funksjon til veiens dreneringssystem. Arbeidet som nå starter vil være en av flere brikker som kan være med på å redusere uforutsette hendelser og veistengninger, og dermed bidra til økt framkommelighet for trafikantene, sier Dagfin Gryteselv ved teknologi Drift og vedlikehold, som leder arbeidet i FoU SMARTere vedlikehold.
Over 10.000 soldater inntar veiene i Finnmark
