Veier24 skrev om denne tvisten da den ble behandlet i Haugaland tingrett i slutten av oktober i år.
Saken gjaldt krav om utbedring, erstatning og prisavslag som følge av avdekkede mangler på røranlegget på strekningen E134 Lauareid-Bakka i Etne Kommune. Veien ble åpnet i 2016.
Prosjektet er også kalt Stordalstunnelen. Hovedentreprenør var Kruse Smith Entreprenør, som vant konkurransen med et tilbud på 340,2 millioner kroner. Underentreprenør for det omtvistede overvannsanlegget var Opedal Anlegg, nå Presis Vegdrift.
Og 18. desember i år falt dommen i rettssaken.
Vegvesenet krevde utbedring av en del rør i overvannsanlegget, eller tilsammen seks millioner kroner fra Kruse Smith i denne saken. Sistnevnte har samtidig rettet såkalt regressøksmål for tilsvarende summer mot Presis Veidrift.
Men Vegvesenet tapte helt, og må dekke sakskostnadene til begge entreprenørfirmaene.
Slik skal de temme den rasfarlige veien de neste 20 årene
Reklamerte for sent?
Stridens kjerne er mer eller mindre om det er reklamert for sent. Eller sagt på en annen måte: Om Vegvesenet visste om eller burde ha visst om manglene, basert på den dokumentasjonen etaten hadde fått tilsendt fra entreprenørene.
30. oktober 2015 var satt som sluttfrist i kontrakten mellom Kruse Smith (heretter kalt KS) og Presis Vegdrift (heretter kalt PV).
I byggemøte i midten av oktober samme år avtalte Vegvesenet og KS at entreprenøren skulle sørge for videoinspeksjon av overvannsanlegget (OV-anlegget). Dersom dokumentasjonen var god, var det ikke nødvendig med tetthetsprøving.
KS fikk overlevert rapport og minnepinne i slutten av oktober 2015. Et av hovedspørsmålene i denne rettssaken er om og eventuelt hvordan dokumentasjonen ble sendt videre til Vegvesenet.
Det har også tidligere vært rettslige krangler mellom partene om samme kontrakt, men da dreide det seg ikke om OV-anlegget. Men den tvisten har en viss indirekte betydning for dommen som er falt nå.
Det hadde seg slik: Første del av overtakelsesforretningen for prosjektet skjedde 30. oktober 2015, og del to en ukes tid etterpå. Ved overtakelsesforretningen påpekte Vegvesenet en rekke mangler. En betydelig andel av kontraktsbeløpet ble holdt tilbake. KS holdt dermed også tilbake et beløp overfor PV.
PV reiste derfor søksmål for Haugaland tingrett i april 2016, og i tilsvaret fra KS ble det fremmet regressøksmål mot Vegvesenet.
Det ble rettsmekling, og i begynnelsen av november 2016 ble det inngått et rettsforlik mellom KS og Vegvesenet som innebar «fullt og endelig oppgjør om alle forhold mellom partene».
Ifølge forliket betalte Vegvesenet 48 millioner kroner eks. mva. til KS.
Men det var ikke fullt og endelig oppgjør likevel, i hvert fall mente ikke Vegvesenet det, for nå - tre år senere - så kommer denne saken om OV-anlegget opp.
Og for å belyse litt mer hvor mye fram og tilbake det egentlig har vært, så kan vi nevne dette: I saken om OV-anlegget var partene uenige om befaringen den 30. oktober 2015 faktisk var å anse som en overtakelsesforretning. Men tingretten viser til at partene i november 2016 inngikk rettsforlik om - som nevnt - «fullt og endelig oppgjør om alle forhold mellom partene». Her heter det også at «kontraktsarbeidet anses overtatt av SVV den 30. oktober 2015».
Vegvesenet stilte disse kravene i rettssaken i Haugaland tingrett i slutten av oktober i år:
- KS utbedrer de spesifiserte rørstrekkene.
- Eller: KS betaler en sum etter rettens skjønn og på inntil fem millioner kroner til Vegvesenet.
- I begge tilfeller: KS dømmes til å betale prisavslag på en million kroner for en del andre spesifiserte rørstrekk.
Yara avviser skrekkscenario: – Kan stilles spørsmål om det er fysisk mulig
Kruse Smith trodde seg ferdig
KS sa i rettssaken at de trodde saken var ferdig etter rettsforliket hvor Vegvesenet skulle betale 48 millioner kroner.
Uansett er kravet bortfalt som følge av for sen reklamasjon, mente KS.
Selskapet krevde seg frifunnet, og krevde samtidig i regressøksmålet at underentreprenør PV - som hadde gjort den faktiske jobben - skulle stå for støyten.
PV, derimot, mente generelt at KS reklamerte for sent, og krevde seg frifunnet.
Men tingrettens drøftelse viser at alle partene har et svin eller to på skogen. Alle får kritikk. Hovedpoenget er likevel at reklamasjonen skjedde for sent.
Først hva partene er enige om: Vegvesenet reklamerte på mangler ved OV-anlegget i november 2017. Kort tid før dette hadde Vegvesenet pr. post fått tilsendt minnepinne med video og rapport fra videoinspeksjonen av anlegget fra KSE/PV.
Det springende punkt blir ifølge retten dette: Når oppdaget Vegvesenet manglene - eller når burde etaten ha oppdaget dem?
Ut fra bevisene finner retten at OV-anlegget var ferdigstilt rundt et år før selve veianlegget. Retten mener det kan være berettiget å spørre om hvorfor videoinspeksjon av rørene ikke ble gjort tidligere. Ifølge person A - anleggsleder i KS - var det først like før overtakelsesforretningen at vedkommende anleggsleder oppdaget at videoinspeksjonen manglet.
Videoen og rapporten fra rørinspeksjonen var klar 27. oktober 2015, og mens inspeksjonen pågikk så utbedret PV noen avvik som ble påvist.
Anleggsleder A i KS fikk rapport og minnepinne fra PV om ettermiddagen eller kvelden 29. oktober 2015. Da var det travle tider, og A gikk ikke gjennom rapporten eller videoopptakene. I stedet opprettet A dagen etter en mappe kalt «TV-inspeksjon», og under beskrivelsen av denne mappen ble det lagt inn følgende tekst: «Rapport og minnepinne med film ligger tilgjengelig på KSEs anleggskontor.»
E18 Vestkorridoren: Forenklet lokk skal kutte kostnadene
Når tittet Vegvesenet på videoen?
Anleggsleder A skal muntlig ha informert Vegvesenets representant om at video og rapport fra inspeksjonen lå på anleggsbrakka i hylla til Vegvesenet.
Basert på forklaringen til A legger retten til grunn at mappen med rapporten og minne-pinnen var borte da brakka ble ryddet ved demobilisering to til fire uker senere.
Retten konkluderer med at Vegvesenet var i fysisk besittelse av videofilm, rapport i digital form og papirrapport den 30. oktober 2015, eller senest en av de påfølgende dagene.
Det er deretter noe uklart om og når Vegvesenet har sett og gått gjennom filmen og rapporten.
Så får Vegvesenet en tydelig skrape fra tingretten:
«SVV har selv påpekt at OV-anlegget er en viktig bestanddel av veianlegget og dets funksjon. På bakgrunn av tiden som hadde gått, de gjennomførte befaringene og arbeidet som ble lagt ned i rettsprosessen, er det rettens klare syn at det til SVV – som en særdeles profesjonell aktør – må stilles som krav at SVV i hvert fall på tidspunktet for inngåelse av rettsforliket, hadde foretatt den nødvendige kontroll av OV-anlegget, herunder om det manglet nødvendig dokumentasjon fra KSEs side.»
Tingretten mener det er mange gode grunner til at Vegvesenet burde ha fått avklart tilstanden på rørledningene langt tidligere. Da kunne etaten ha oppdaget manglene, og eventuelt påpekt den mangelfulle dokumentasjonen som «de nå gjør gjeldende at forhindret dem fra å reklamere tidligere.»
Sagt på annet vis: Senest ved rettsforliket i november 2016 burde problemene med OV-anlegget ha vært oppdaget. Vegvesenet burde ha visst om manglene ved samme tidspunkt. Men: Det gikk enda et år før reklamasjon ble fremmet.
Det er etter rettens syn «klart for sent».
Rettens kommentar: «Retten til å gjøre manglene gjeldende er med dette gått tapt, jf. NS 8407 punkt 42.2.2.»
Kravet fra Vegvesenet fører dermed ikke fram, og KS frifinnes.
Stenger Blixtunnelen igjen
Slinger i valsen både her og der
Men hva med regressøksmålet som KS fremmet mot PV? Jo, forutsetningen fra KS' side var at Vegvesenet skulle vinne sitt søksmål mot KS. Men Vegvesenet har tapt, og dermed blir også PV å frifinne i regressøksmålet fra KS.
Vegvesenet hadde i sitt søksmål listet opp mange krav angående manglene på ledningsanleggene for overvann og drensvann. Etaten har sikkert brukt mye tid og ressurser på det, men det hjelper ikke. Reklamasjonen kom uansett for sent, og dermed trenger ikke tingretten å vurdere disse kravene fra Vegvesenet.
Men retten kommer likevel med noen korte bemerkninger som beskriver en del slinger i valsen fra entreprenørenes side.
Vegvesenet krevde utbedring av 29 ledningsstrekninger og prisavslag for 14 ledningsstrekninger. Og kravene er jo ikke tatt helt ut av det blå.
Haugaland tingrett - for dette tilfellet bestående av en tingsrettsdommer samt en kontraktssjef og en sivilingeniør som meddommere - finner da også litt av hvert å peke på når det gjelder tilstanden til deler av ledningsnettet.
For eksempel dette: «Flere av ledningene har så stor deformasjon av rørtverrsnittet at levetiden kan bli vesentlig redusert. Mange av bulkene/sprekkene vil sannsynligvis kunne vokse, noe som også kan redusere levetiden.»
Og begge entreprenørene får kritikk for å ha vært for slappe med inspeksjonene: «Etter at et veianlegg er ferdig vil det kunne bli svært kostbart å utbedre selv enkle skader, og det er derfor vanlig at videoinspeksjon utføres etappevis i takt med leggingen av avløpsledninger, slik at skader kan repareres før vegen asfalteres og settes i drift. I denne saken ble hele overvannsanlegget inspisert like før veianlegget skulle overtas og tas i bruk, noe retten finner kritikkverdig fra KS og PV sin side.»
Så hvis Vegvesenet hadde hatt god nok oversikt og hadde fulgt opp akkurat det med overvannsanlegget mye tidligere, så hadde nok etaten hatt gode muligheter til å slå ned på en litt slaskete jobb fra entreprenørene.
Og så sakskostnadene. Vegvesenets søksmål har ikke ført fram. KS har vunnet saken, og har krav på å få erstattet sine sakskostnader. PV ble frifunnet i regressøksmålet og har også krav på å få erstattet sine sakskostnader av KS.
Konsekvensen er at Vegvesenet må betale totalt drøyt 1,9 millioner kroner i sakskostnader for begge to. Vel en million går til å dekke Kruse Smiths egne kostnader, mens drøye 934.000 kroner dreier seg om sakskostnadene som Kruse Smith skal betale til Presis Vegdrift.
Dommen er avsagt 18. desember i år, og ankefrist er en måned.
Equinor i gang med driften: Skal lagre strøm til å forsyne 75.000 hjem med kraft i to timer
