Her er vi inne på det som kanskje er siste krampetrekning i norske veiprosjekter etter konkursen i danske KB Electrotech (KBE) høsten 2013.
Firmaet hadde da oppdrag på sju norske veiprosjekter, men Vegvesenet sa opp alle sammen.
Bakgrunnen for denne saken i Hordaland tingrett er denne: I november 2011 signerte KBE en avtale Statens vegvesen om elektroarbeider på Hardangerbrua, som da var under bygging.
Danske KBE gjorde arbeidet dels med egne ansatte og dels med underentreprenøren BIC Electric SP ZOO. Høsten 2013 gikk KBE konkurs. Konkursboet trådte inn i kontrakten med Vegvesenet og ferdigstilte det som gjensto.
Nytt nederlag: FFI-forsker må ut med 400.000
Mange krav var foreldet
Konkursboet til KBE tok ut stevning i august 2018 og krevde sluttoppgjør etter avtalen. Saken gjaldt 47 krav på til sammen vel 8,6 millioner kroner. Vegvesenet mente at 46 av kravene var foreldet, og etaten fikk medhold i Hardanger tingrett i januar 2020. Saksøkeren anket saken videre til både lagmannsretten (hvor anken ble forkastet) og til Høyesterett (hvor ankeutvalget ikke tillot saken fremmet).
Dermed var foreldelsesspørsmålet avgjort. Konkursboet til KBE hadde da tre krav som sto igjen: Et krav knyttet til et forskningsprosjekt på snaue 78.000 kroner, og et krav omkring kommunikasjon mot avfuktingsanlegg på snaue 44.000 kroner. Vegvesenet bestrider ikke disse to kravene. Det tredje kravet er et lønnskrav, hvor Vegvesenet har holdt tilbake 1.141.643,75 kroner i henhold til kontrakten.
Vegvesenet holdt tilbake disse pengene i mai 2013, fordi KBE ikke hadde sørget for at de polske arbeiderne på Hardangerbruprosjektet fikk riktige lønns- og arbeidsvilkår. De underbetalte arbeiderne var både KBE sine egne polske arbeidere og underentreprenøren BIC sine polske arbeidere.
Vegvesenet holdt i utgangspunktet tilbake snaue 3,5 millioner kroner. Etterpå har konkursboet til KBE etterbetalt litt under 2,5 millioner kroner i lønn til de underbetalte arbeiderne. Boet har dermed tilbakeført 1,58 millioner kroner av de tilbakeholdte midlene.
Rystad-sjef fakturerte 4800 kroner timen – får kritikk av dommeren
Krevde 1,14 millioner
Spørsmålet i denne saken i Hordaland tingrett er om KBE har rett til å få tilbakebetalt ytterligere vel 913.000 kroner samt mva på drøye 228.000 kroner.
KBE sitt konkursbo krevde altså rundt 1,14 millioner kroner samt sakskostnader.
Vegvesenet (formelt staten ved Samferdselsdepartementet) mente de skulle frifinnes for lønnskravet, samt tilkjennes sakskostnader.
Ifølge retten er det to sentrale spørsmål i saken:
- Har SVV rett til å holde tilbake en forholdsmessig andel av de tilbakeholdte midlene frem til det er dokumentert at samtlige arbeidere har fått riktig lønn?
- Er det avtalt mellom partene at SVV skal frigi det samme beløpet som boet har etterbetalt KBEs underbetale arbeidere?
Retten skriver dette: «Slik saken står for tingretten, er det ikke omtvistet at de polske elektrikerne på Hardangerbrua var underbetalt, og at dette gjaldt både arbeidere som var ansatt direkte i KBE og arbeidere som var ansatt i underentreprenørselskapet BIC.»
Retten finner at Vegvesenet har informert om og minnet boet på kontraktens betingelser «i langt større grad enn det som burde være nødvendig.» Tingretten beskriver at Vegvesenet har tatt opp temaet gjentatte ganger i møter og brev til KBE, og senere i møter og e-postkorrespondanse med konkursboet.
Et vitne fortalte i retten at han stadig måtte purre på boet for å få boet til å oppfylle sine forpliktelser om etterbetaling av lønn.
Retten gjør et poeng ut av at konkursboet uavhengig av tilbakeholdet var forpliktet til å sørge for at alle arbeiderne fikk riktig lønn. Det er selve kjernen i den aktuelle kontraktsbestemmelsen. Firmaet påtok seg derfor ansvaret og risikoen for det da firmaet inngikk avtalen med Vegvesenet. Firmaet må dermed bære disse kostnadene selv.
Vegvesenet frifinnes dermed for lønnskravet. Staten ved Samferdselsdepartementet skal betale de to kravene som ikke er omstridt - snaue 122.000 kroner - til konkursboet til KBE.
Dessuten må konkursboet dekke sakskostnader på vel 1,1 millioner kroner.
Dommen falt 7. mai i år, og ankefrist er en måned.
Mener pengebruken er hemningsløs: – Frekkhetens nådegave
