5. september kom Statens vegvesen med forslag til ny skredfaktormodell. Den er ute til høring fram til 31. oktober. Fylkestinget i Troms og Finnmark behandlet den nye modellen torsdag 20. oktober i Vadsø. Fylkestinget framhever at modellen mangler kobling til økonomien og at høringsfristen er altfor kort. Innstillingen ble enstemmig vedtatt av fylkestinget.
Det skriver Troms og Finnmark fylke i en pressemelding.
Skredfaktormodellen brukes til grovsortering av skredpunkter langs riks- og fylkesveier.
Dagens modell beregnes basert på seks delfaktorer:
- Skredfare
- Trafikkmengde
- Omkjøringstid
- Antall stengninger per år på grunn av skred
- Antall døgn stengt per år på grunn av skredfare
- Fare for naboskred
Modellen skiller mellom høy, middels og lav skredfaktor.
Modellen som Vegvesenet nå foreslår er i stedet basert på fire delfaktorer:
- Skredsannsynlighet
- Skredbredde
- Trafikkmengde
- Omkjøring
– Den nye modellen i seg selv er ikke det mest problematiske, sier Marius Chramer i meldingen. Han er seksjonsleder for beredskap i fylkeskommunen og sekretær for Nasjonal rassikringsgruppe.
– Det vi vil peke på er at arbeidet mangler et klart mandat, at vi ikke har noen informasjon om hvordan modellen skal brukes i praksis, for eksempel innslagspunkt for lavt, middel eller høyt skredpunkt og at vi ikke kjenner til eventuelle økonomiske konsekvenser.
Rassikre veier er viktig
– Det var viktig at vi fikk tatt skredfaktormodellen opp i fylkestinget i oktober, sier fylkesråd for samferdsel, Agnete Masternes Hanssen (Ap) i meldingen.
– Fylkeskommunen er avhengig av plansikkerhet for framtidens rassikring. Rassikre veier er viktig både for trygg ferdsel for innbyggere og for god framkommelighet for næringslivet i fylket. Folk skal ikke leve i frykt for å sende ungene til skole langs rasutsatte veier.
I Troms og Finnmark er det snøskred som er den viktigste type skred og som gjerne kan føre til stengte veier. Skredtype er ikke inkludert i den nye modellen. En annen faktor som skiller Troms og Finnmark fra andre deler av landet og som ikke er tatt hensyn for i den nye modellen, er at vinteren varer lengre i nord. Langtidsstengte veier på grunn av ras eller rasfare medfører uforutsigbare leveranser og verditap for næringslivet i fylket.
Troms og Finnmark fylkeskommune har planlagt skredsikring fram til 2026, basert på dagens fordelingsmodell for statlige skredsikringsmidler. Ressurser og kompetanse er på plass for å opprettholde planlegging i skredsikringsprogrammet og det er skapt forventninger til gjennomføring i kommunene og næringslivet.
Den nye modellen kan føre med seg store konsekvenser for fylkeskommunens inntekter til skredsikring. Hvis den nye modellen skal tre i kraft i 2024 innebærer det stor usikkerhet om skredsikringstiltakene kan gjennomføres som planlagt.
Fylkestinget påpeker at bruken av den nye modellen bør tydeliggjøres og at fylkeskommunene burde vært tettere involvert i utarbeidelsen av den nye modellen.
Vestland fylke er også kritisk
20. oktober vedtok Hovedutval for samferdsel og mobilitet i Vestland fylke følgende høringsuttalelse i saken:
«1. Vi kan ikkje sjå at Vestland fylkeskommune i tilstrekkeleg grad har vore involverte i arbeidet med ny skredsikringsmodell. Vi ser at den nye modell fører til store endringar i høve dei prioriterte prosjekta i Vestland, og modellen er eit dårleg beslutningsgrunnlag for det vi opplever som dei farlegaste vegane. Høyringsfristen er for kort til at ein kan gi ein høyringsuttale der ein har oversikt over alle konsekvensane i ny skredsikringsmodell for riks- og fylkesveger. Vi ber derfor om at ein held fram med å bruke eksisterande modell inntil ny modell er tilstrekkelig gjennomarbeidd. Vestland fylkeskommune vil i denne omgang spele inn følgjande moment til ny skredsikringsmodell:
2. Skred som treff veg er farleg når det skjer. Men vi må også ha respekt for at folk opplever eit stort psykisk press når dei over tid må ferdast på ein rasfarleg veg. Denne redsla er uavhengig av skredbreidde eller kor stor trafikken er. Vestland fylkesutval meiner skredfrekvens må telje mest i ein ny rasfaktor. Dernest må årsdøgntrafikk og lang omkøyring / inga omkøyring vektast. Den første fordi det er relativt større sjanse for at nokon vert treft av ras når det er stor trafikk, den andre fordi det er både store beredskapsmessige- og samfunnsmessige utfordringar for både skuleborn, arbeidstakarar og næringsliv når heile bygder er avskorne frå omverda. Særleg sidan ein oftare også tek i bruk stenging som eit førebyggande tiltak. Det er viktigare å ha ein faktor som fangar opp dei faktiske utfordringane, enn at han er «enkel forståeleg».
3. Vestland fylkeskommune er spesielt kritisk til at delfaktoren skredbreidde får for høg
vektlegging i Statens vegvesen sitt framlagde forslag til ny skredfaktormodell. Skredbreidde vil prioritere snø- og sørpeskred. Desse er i større grad enn steinsprang ver-avhengige og kan derfor lettare førebyggast – både med vegstenging og med teknisk overvaking/varsling.
4. Vestland fylkeskommune legg til grunn at det blir gjennomført kostnadsestimat for tilrådde løysingar før ein fordelar skredsikringsmidlane for neste NTP-periode.
5. Vestland fylkeskommune vil peika på at høyringsfristen er knapp i denne saka.»
Utsetter milliard-prosjekt: – Må se på risikoen
