– Nå er jeg glad og lettet. Saken har vært en belastning for både meg og selskapet, og den har vært kostbar, sier Are Oxholm i AGTunnel i en kommentar til Veier24.
Det fikk rettslige etterspill da Oxholm sluttet i BMO Tunnelsikring og startet sitt eget entreprenørselskap AGTunnel i 2016.
BMO mente han hadde planlagt konkurrerende virksomhet mens han var ansatt i selskapet. Manglende lojalitet i arbeidsforhold, altså.
Felt i første runde
Slik gikk det i første rettsrunde: I Sarpsborg tingrett i 2017 ble Oxholm og AGTunnel dømt å betale en erstatning på tre millioner kroner til BMO Tunnelsikring, samt å dekke motpartens saksomkostninger på 1,98 millioner kroner.
Oxholms advokat var da glassklar: Saken ville bli anket.
Det ble den, og 12. februar i år ble ny dom avsagt. Borgarting lagmannsrett snudde helt om på dommen fra tingretten.
Are Oxholm og AGTunnel ble for det første frifunnet for alle krav.
Dernest ble BMO Tunnelsikring dømt til å betale Oxholm 30.000 kroner i oppreisningserstatning.
Og ikke minst: BMO Tunnelsikring må betale totalt 3.521.527 kroner til Are Oxholm og AGTunnel i sakskostnader for lagmannsretten og tingretten.
Og dette er saken
Saken ser kort fortalt slik ut: BMO har krevd erstatning for brudd på lojalitetsplikten i arbeidsforhold, og erstatning for brudd på markedsføringslovens paragrafer 25 og 28. AGTunnel har på sin side krevd oppreisning for brudd på reglene om innsyn i e-post.
Oxholm stiftet selskapet AGTunnel AS 14. juni 2016, og tiltrådte som daglig leder av selskapet.
Den 30. juni 2016 fikk AGTunnel et oppdrag i Jobergtunnelen. Senere fikk selskapet også oppdrag i Havstadtunnelen og Brynstunnelen. BMO har krevd erstatning fra Oxholm og AGTunnel i forbindelse med disse tre prosjektene.
BMO stevnet i 2016 Oxholm for retten og ville ha erstatning for brudd på lojalitetsplikten i arbeidsforhold. Oxholm bestred kravet. Senere fremmet Oxholm motkrav på oppreisningserstatning for ulovlig innsyn i hans e-post. BMO bestred kravet. I mars 2017 trakk BMO inn AGTunnel som saksøkt. AGTunnel bestred ansvar.
Sarpsborg tingrett avsa som nevnt dom i juni 2017, og Oxholm og AGTunnel anket dommen inn for Borgarting lagmannsrett.
Det var lite medhold å få for BMO
BMO har i bunn og grunn krevd erstatning for tap knyttet til konkrete prosjekter, for rekruttering av BMOs ansatte, for bruk av informasjon og dokumenter fra BMO, samt redusert selskapsverdi.
Lagmannsretten gir ikke BMO medhold på noen av områdene.
Retten legger blant annet avgjørende vekt på BMOs sluttattest til Oxholm. Den sier at han sluttet i bedriften 13. juni 2016. «I tillit til denne måtte Oxholm kunne basere seg på at han etter 13. juni 2016 ikke lenger hadde en ansatts lojalitetsplikt til BMO,» skriver retten.
Dermed er det ikke nødvendig for retten å vurdere om Oxholms handlinger etter 13. juni 2016 innebar brudd på lojalitetsplikten. Det gjelder blant annet tilbud som er gitt på Havstadtunnelen og Brynstunnelen.
Retten finner videre at Oxholm ikke har ansvar for et tap som BMO beskriver, og som skal være knyttet til prosjektet Jobergtunnelen.
Det henger slik sammen: 22. juni 2016 ble det klart at BMO ikke ville gi tilbud på Jobergtunnelen. Lagmannsretten mener at Oxholm ikke kan pålegges ansvaret for avgjørelsen: «Beslutningen ble tatt av daglig leder i BMO. Dette skjedde etter at Oxholm hadde fratrådt, og det er ikke holdepunkter for at beslutningen var forårsaket av en illojal handling fra Oxholm,» sier retten.
Videre finner retten det mest sannsynlig at de ansatte som sluttet i BMO og begynte i AGTunnel, ikke gjorde det fordi de ble rekruttert av Oxholm mens han hadde lojalitetsplikt til BMO. Ifølge Oxholms forklaring hadde han ikke rekruttert ansatte i BMO mens han hadde lojalitetsplikt, og retten finner at forklaringen blir underbygd av en rekke andre bevis.
Retten mener at BMO ikke har dokumentert noe tap knyttet til kopiering og bruk av informasjon og materiale fra BMO. Heller ikke her kan det utmåles noen erstatning.
Retten kan heller ikke se noen sammenheng mellom BMOs eventuelle reduserte selskapsverdi og Oxholms påståtte illojale handlinger.
Ikke brudd på loven
BMO krevde også erstatning basert på brudd på markedsføringslovens paragrafer 25 og 28, og da dreier det seg om bedriftshemmeligheter. Ifølge retten er denne loven ikke brutt.
Oxholm på sin side krevde oppreisningserstatning fra BMO fordi selskapet brøt personopplysningsforskriften ved å gå inn i hans e-postkasse sommeren 2016.
BMO har gjennom sakens gang lenge protestert på at det hadde skjedd, men måtte i februar 2017 erkjenne at de hadde gjort det. Retten kommer til at arbeidstakers rettigheter ikke ble overholdt, og betegner BMOs brudd på forskriften som «samlet sett relativt grove». Oxholm tilkjennes derfor 30.000 kroner. Her har for øvrig også Datatilsynet anledning til å ilegge overtredelsesgebyr.
LES OGSÅ: Dømt: Planla egen virksomhet mens han fortsatt var ansatt
