Å sende data til hverandre er ikke bare-bare, når alle har forskjellige systemer. Nå jobber BA-Nettverket, Arkitektum, Kartverket, Bane NOR, Statens vegvesen og Nye Veier med et prosjekt for å få standardisert anskaffelsen av data.
Nye tider
Inger Hokstad driver BA-Nettverket og har siden 2003 jobbet med å skape en plattform for samarbeid og utveksling av ideer, erfaringer og løsninger når det gjelder dataflyt innen bygg- og anleggsbransjen.
– I dagens samfunn forventer vi at vi skal kunne sende data til hverandre. Det krever et helt annet system enn det vi har i dag. Hvis man bare sender over filene, blir det bråstopp mellom aktørene og mellom fag, forklarer hun.
Derfor jobber de forskjellige aktørene nå med å lage åpne standarder.
– I Norge har vi i alle år brukt et særnorsk SOSI-format, men det har aldri tatt for seg det som faktisk skal bygges, men tatt for seg hvor de forskjellige objektene ligger på et kart.
Det jobbes med dette temaet på mange hold, og innen bygg har man samlet seg om den såkalte IFC-standarden, mens bransjen innen samferdsel og infrastruktur er nærmere det som heter GML.
– Skoen trykker jo likevel på samme sted. Er en bru et bygg, eller er det en vei? Dette henger jo sammen, forklarer Hokstad
Spleiselag
For å komme til bunns i dette er det altså nå satt i gang et spleiselag mellom aktørene nevnt overfor. Dette kom i gang etter at Kommunal og Moderniseringsdepartementet (KMD) hadde en utlysning for et års tid siden der Hokstad lagde en søknad på bakgrunn av å standardisere databestillinger for prosjekter innen samferdsel og infrastruktur. Det ble søkt om 400 000 kroner men summen som ble innvilget var på 250 000. Et spleiselag med Bane NOR, Statens vegvesen og Nye Veier, gjorde at potten endte på 1 050 000 kroner.
Kartverket er samtidig inne med sin kompetanse i og med at de har et myndighetsansvar for å standardisere stedfestet informasjon i Norge.
Disse tre byggherrene jobber altså nå med å enes om databestillinger.
– Da kan du ikke bare si at jeg skal ha GML, eller IFC. Du må si eksakt hvilken informasjon du skal ha. Du kan ikke slurve når en datamaskin skal snakke med en annen.
Klart for implementering
Prosjektet har nå kommet såpass langt at de har laget en spesifikasjon for hvordan data skal leveres. Mye mangler, men det er nå tid for at dette implementeres i programvare.
– Vi har lagd for vei, landskapsarkitektur, vann- og avløp. Vi har også begynt med el-biten, og har i første omgang tatt for oss lysmaster, siden det er noe alle byggherrene har. I tillegg har vi jobbet med prosjektinformasjon.
Hokstad forteller at selskapet Focus Software, som leverer digitale løsninger til byggeprosjekter har vært tett på denne prosessen.
– De har bevist for oss at dette fungerer. Nå gjelder det at kundene deres får tilgang til denne programvaren, slik at de kan prøve det ut på, for eksempel en veistrekning, forteller hun.
Andre aktører som Trimble Solutions og Powel er også med på dette.
Krav i fremtiden
Nå håper Hokstad at dette arbeidet kan føre til en felles standard, som igjen blir et krav i fremtidige byggeprosjekter.
– Hvis dette blir et krav fra byggherrene, må utviklerne lage slik programvare for å kunne være konkurransedyktige. Den som kan levere i henhold til oppskriften, vinner konkurransen. Og dersom én kan, så er jeg sikker på at konkurrenten også kan kort tid etterpå.
