TØI: Nye regnemåter vil gi veiprosjekter bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Nye beregningsmåter for vei- og jernbaneprosjekter gir høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet, uten at prosjektene reelt sett er blitt bedre.

Fra byggingen av E134 bygges mellom Damåsen og Saggrenda i Kongsberg kommune.
Fra byggingen av E134 bygges mellom Damåsen og Saggrenda i Kongsberg kommune. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
3. feb. 2022 - 10:59
Askill Harkjerr Hasle er forskningsleder ved avd. for økonomiske analyser ved TØI. <i>Foto:  TØI</i>
Askill Harkjerr Hasle er forskningsleder ved avd. for økonomiske analyser ved TØI. Foto:  TØI

Det er TØI-forskerne Askill Harkjerr Halse, Harald Minken og Paal Wangsness som i en rapport på oppdrag for forskningsprogrammet Concept ved NTNU har dokumentert betydelige endringer i beregningsforutsetningene for samfunnsøkonomiske analyser de siste 20 årene.

Dette gjør at prosjektene med den nye regnemåten framstår mer lønnsomme – eller mindre ulønnsomme.

Paal Wangsness

Siv Mossleth er stortingsrepresentant for Senterpartiet, Nordland
Les også

Nye Veier mister prosjekt

Pall Wangsnes har PhD i samfunnsøkonomi og er forsker ved TØIs avd for samfunnsanalyser. <i>Foto:  TØI</i>
Pall Wangsnes har PhD i samfunnsøkonomi og er forsker ved TØIs avd for samfunnsanalyser. Foto:  TØI

75 års levetid for veiprosjekter

Endringene som har størst betydning er lavere kalkulasjonsrente (renten man bruker for å regne ut dagens verdi av fremtidige nyttevirkninger), lengre analyseperiode og nye prinsipper for restverdi og innføring av realprisjustering av enhetsverdier basert på forventet økonomisk vekst.

I NTP 2022-2033 har man i tillegg innført 75 års levetid for veiprosjekter. Til sammen trekker altså dette i retning av at prosjektene får høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn tidligere, selv om prosjektene ikke er blitt noe bedre.

Harald Minken er utdannet Cand.Oceon og er forsker ved avd for samfunns-analyser i TØI. <i>Foto:  Svein Erik Dahl, TØI</i>
Harald Minken er utdannet Cand.Oceon og er forsker ved avd for samfunns-analyser i TØI. Foto:  Svein Erik Dahl, TØI

Til tross for denne nye måten å regne på gir de samlede prosjektene som er inkludert i siste Nasjonal transportplan (NTP) ifølge beregningene et samfunnsøkonomisk tap på over 50 milliarder kroner.

Bygger i liten grad på et faglig grunnlag

TØI-forskerne mener at det særlig er grunn til å stille spørsmål ved dagens praksis når det gjelder levetid og beregning av restverdi. Innføringen av 75 års levetid i beregningene for både vei- og jernbaneprosjekter i siste NTP, bygger i liten grad på et klart faglig grunnlag, framgår det av rapporten.

Kombinasjonen fallende kalkulasjonsrente, lang levetid og ingen avtrapping av nytten i restverdiperioden innebærer at man legger stor vekt på nokså usikre nyttevirkninger som ligger langt fram i tid.

Kartleggingen i rapporten dekker de seks NTP-ene fra og med NTP 2002-2011 og følgende forutsetninger:

  • kalkulasjonsrente
  • skattekostnad på offentlige midler
  • levetid
  • analyseperiode og restverdi
  • realprisjustering av enhetsverdier framover i tid
  • enhetsverdier for reisetid (tidsverdier)
  • enhetsverdier for drepte og hardt skadde
  • kalkulasjonsprisen for klimagassutslipp

To konkrete eksempler

Deretter har man beregnet hvordan disse endringene i beregningsforutsetningene slår ut for to konkrete veiprosjekter: E39 Storehaugen–Førde og Riksveg 19 Moss. Beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir henholdsvis 1,3 og 0,6 milliarder kroner lavere når man bruker forutsetningene fra de to første NTPene, sammenlignet med dagens NTP. For det ene prosjektet endrer også lønnsomheten seg fra å være positiv med dagens forutsetninger, til klart negativ med tidligere forutsetninger.

Rapporten etterlyser et bedre kunnskapsgrunnlag når det gjelder den økonomiske levetida til samferdselstiltak, og anbefaler at en gjør empiriske studier av dette basert på eksisterende prosjekter.

– Det er behov for kunnskap både om lengden på levetida og hvordan nytte- og kostnadsvirkningene fordeler seg gjennom denne, konkluderer TØI-forskerne.

I rapporten anbefales det videre atdet innføres klarere rutiner for hvordan enhetspriser og forutsetninger for samfunnsøkonomiske analyser skal fastsettes og dokumenteres, for eksempel ved å etablere et permanent ekspertutvalg med ansvaret for dette, slik som organet ASEK i Sverige.

Nettsidene med dokumentasjon av NTP-arbeidet bør forbedres og resultatene av analysene gjøres mer tilgjengelige for allmennheten, heter det.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.