Trond Wiberg er hovedtillitsvalgt for Tekna i Statens vegvesen.
Trond Wiberg er hovedtillitsvalgt for Tekna i Statens vegvesen. (Foto: Jarle Skoglund)

Omorganisering av fylkesvei-administrasjonen

Tekna: Er ikke gjort nok for å gjøre fylkene attraktive for Vegvesen-ansatte

Hovedtillitsvalgt for Tekna i Statens vegvesen,Trond Wiberg, roper et varsku om stor mangel på essensiell kompetanse i både Vegvesenet og i fylkeskommunene.

Trond Wiberg, hovedtillitsvalgt for Tekna i Vegvesenet, er uenig med Samferdselsdepartementet, som i tilleggsproposisjonen til Statsbudsjettet som ble lagt fram på fredag, skrev at mange ansatte i Vegvesenet velger å bytte til andre arbeidsgivere til tross for at «det er gjort omfattende tiltak for å redusere usikkerheten i organisasjonen».

– Det høres jo ut som om det er gjort mye for å sikre at Vegvesenet og fylkeskommunene skal få riktig kompetanse. Men det stemmer ikke. Vi kjenner ikke til at det er gjort annet enn å gi en del ansatte tilbud om jobb i fylkeskommunene, og at de som på grunn av dette må jobbe et annet sted enn der de bor, får dekket pendlerkostnader i inntil tre år, sier Wiberg, som ikke er imponert.

– Dette er ikke «omfattende tiltak». Det er jo bare det minimumet som måtte på plass for å få gjennomført omorganiseringen i det hele tatt, sier Tekna-lederen som selv omfattes av omorganiseringen. Han jobber i dag med IT i Vegdirektoratet, men vil fra nyttår være ansatt i digitaliseringsenheten i Viken fylkeskommune.

Tekna har lenge vært kritisk til beslutningen om å regionalisere store deler av Statens vegvesen, fordi de mener det vil svekke fagmiljøene og bety mindre effektiv ressursutnyttelse i veiarbeidet, og Trond Wiberg sendte i dag ut en pressemelding hvor han advarer om at det  fremdeles er store, uavklarte kompetanseutfordringer både i Vegvesenet og i fylkene, bare halvannen måned før  fylkene skal overta betydelige oppgaver innenfor veisektoren fra Statens Vegvesen.

Les også

– Fylkene har ikke gjort seg attraktive

Ved utgangen av oktober hadde Vegvesen-ansatte takket ja til 1265 av de 1737 jobbene i fylkesveiadministrasjonene som fylkene har tilbudt Vegvesen-ansatte i forbindelse med omorganiseringen. Wiberg mener det burde vært gjort mye mer for å gjøre det attraktivt for Vegvesen-ansatte å søke seg til fylkene.

– Jeg har snakket med flere som ikke vil søke seg til fylkeskommunen fordi fylkene ikke kan tilby det fagmiljøet de har hatt i Vegvesenet. Det er ikke det samme å være en av to, som en av 12. Hvorfor har ikke fylkene for eksempel gjort noe for å lage samarbeidsarenaer for fagmiljøene i de enkelte fylkene? Hadde fylkene kunne gjort det klart at de små fagmiljøene i hvert fylke ville ha et utstrakt samarbeid med de tilsvarende miljøene i andre fylker, ville fylkene blitt langt mer attraktiv som arbeidsgiver, sier Wiberg.

Han forteller at de små fagmiljøene var et av risikoområdene det ble jobbet med allerede for et par år siden da fylkene og Vegvesenet møttes til store fellessamlinger for å utrede den framtidige omorganiseringen.

Les også

– Dengang ble det sagt fra fylkene at det er en utfordring vi tar når vi kommer dit. Men det er jo helt klart en utfordring som må løses nå, sier Wiberg.

Han mener også at det kunne vært gjort noe med lønningene for å gjøre fylkesjobbene mer attraktive.

– Så vidt jeg vet har ingen av fylkene gjort seg mer konkurransedyktige på lønn. De som overføres får samme lønn i fylket som de hadde i Vegvesenet. Men lønningene i Vegvesenet er langt fra lønnsledende. Tvert i mot: Vi ligger helt på bunnen av lønnsstatistikken for samferdselsområdet i Staten, sier Wiberg.

Han peker også på at det i tilleggsproposisjonen ikke er tatt høyde for økte administrasjonskostnader knyttet til samhandling mellom Vegvesenet og fylkene.

– Har tatt tiår å bygge kompetanse

I tilleggsproposisjonen legges det opp til at Statens Vegvesen jobber med tiltak for å redusere virkningene av omorganiseringen, for eksempel gjennom økt innkjøp og bruk av eksterne tjenester.

– Tror du et økt nivå av eksterne innkjøp kan bli en permanent situasjon?

– For meg virker det som at retningen man har valgt i forbindelse med omorganiseringen av Vegvesenet, er økt privatisering. Men det virker ikke som om man har helt klart for seg hvilken rolle de forskjellige institusjonene skal ha. Det kan jo hende man kommer til et punkt der man finner ut at pendelen har svingt for langt, og at man igjen ser nytten av å samle store fagmiljøer i Vegvesenet. Men det har tatt flere tiår å bygge opp disse fagmiljøene, som man nå bruker svært kort tid på å bygge ned, og det er ikke sikkert det er så lett å bygge dem opp igjen.

Les også

Forsiden akkurat nå