BRUER

Tar i bruk avansert 3D-seismikk for å finne best plassering av ny Mjøsbru

Grunnforholdene i Mjøsa kartlegges ved hjelp av offshoreteknologi som er spesialtilpasset for å finne best mulig plassering av innlandets viktigste bruforbindelse.

Mjøsa er for dyp til at det går an å bruke tradisjonelle grunnundersøkelser med borerigg på overflaten
Mjøsa er for dyp til at det går an å bruke tradisjonelle grunnundersøkelser med borerigg på overflaten Foto: Nye Veier
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
3. okt. 2022 - 14:29

Informasjon om grunnforholdene i Mjøsa er avgjørende for hvor den nye Mjøsbrua skal plasseres og fundamenteres, forteller Nye Veier i en pressemelding.

Harald Monsen er Nye Veiers planprosjektleder for den nye Mjøsbrua <i>Foto:   Nye Veier</i>
Harald Monsen er Nye Veiers planprosjektleder for den nye Mjøsbrua Foto:   Nye Veier

– Mjøsa er for dyp til at det går an å bruke tradisjonelle grunnundersøkelser med borerigg på overflaten. Istedet har vi tatt i bruk en avansert seismisk 3D-metode, som sammen med boringer fra tidligere undersøkelser supplert med nye boringer på grunnere vann brukes for å kartlegge geologiske strukturer. Datatettheten er i særklasse, sammenlignet med tradisjonell boring alene. Den gir oss den største nøyaktighet og kunnskap om grunnforholdene, sier Harald Monsen, planprosjektleder i Nye Veier.

Den nyskapende metoden kan også øke sikkerheten av brudesignet, og reduserer behovet for overdimensjonering av konstruksjonen.

 

Denne skissen viser nordre alternativ, og hvordan den nye Mjøsbrua kan se ut.
Les også

Nye Veier har bestemt seg for hvor den nye Mjøsbrua skal gå

 

Reduserer risiko

Nye Veier oppfordrer leverandørene til å ta i bruk bruke smarte og innovative løsninger i planlegging av ny vei. Metoden som tas i bruk er opprinnelig tilpasset åpne havområder, som på Nordsjøen.

I planleggingen av ny E6 Moelv-Roterud har Nye Veiers rådgiver, COWI, samarbeidet med leverandørene Geosurveys Lda. og Impakt Geofysik AB om å tilpasse offshoremetoden til de mer plassbegrensede forholdene i Mjøsa.

På grunn av den høye datatettheten er det for eksempel mulig å lokalisere steinblokker som ligger i løsmasserne. Noe som ikke mulig med tradisjonell seismikk og boringer.

Seismikk-systemet består av fem målekabler med 24 målesensorer på hver kabel i tillegg til to seismiske kilder. <i>Foto:  Nye Veier</i>
Seismikk-systemet består av fem målekabler med 24 målesensorer på hver kabel i tillegg til to seismiske kilder. Foto:  Nye Veier

Høyere kvalitet og reduserte kostnader

Metoden som brukes reduserer risikoen betydelig for forsinkelser når bruarbeidene har startet opp, hevder prosjktlederen i Nye Veier.

– Dette er fordi vi unngår for mange hindringer og blir mer treffsikre på plasseringen av fundamentene. Vi overfører en suksessfull metode fra energisektoren til infrastruktursektoren. Målet er høyere kvalitet på brudesignen og reduserte kostnader knyttet til konstruksjonen, sier Monsen.

Systemet består av fem målekabler med 24 målesensorer på hver kabel i tillegg til to seismiske kilder. Til sammenligning har tradisjonell seismik bare én målekabel og én kilde.

De mange målesensorene gir et finmasket nett av målepunkter som blir satt sammen til et tredimensjonelt bilde av bunnforholdene. Metoden kalles marine Ultra High Resolution Seismics (mUHRS) og brukes ofte i oljeleting og i bygging av havvindparker.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.