Flere konkrete HMS-tiltak har bidratt til langt færre alvorlige sprengningsulykker i veiprosjektene til Statens vegvesen. Det er Vegvesenet selv som melder dette.
I 2014 ble det innrapportert 450 uønskede hendelser ved Vegvesenets veianlegg. I fjor var tallet 146. Det betyr at i løpet av de siste fem årene er antall sprengningsulykker og -nestenulykker redusert med 67,5 prosent.
Av de 450 registrerte uønskede hendelsene i 2014 var 94 alvorlige ulykker med sprengstoff. Det betyr hendelser der utfallet av ulykken er alvorlig skade med varig mén eller død. I 2019 ble det innrapportert 26 slike ulykker.
– Vegvesenet jobber for null drepte og null hardt skadde på anleggene våre. En alvorlig sprengningsulykke er en for mye. GeilouIykken i 2014 og Bagnulykken i 2016 var forferdelige og helt unødvendig sier Bettina Sandvin, direktør for kontakt og marked i Statens vegvesen, Utbygging.
Hun mener nedgangen i antall alvorlige sprengningsulykker viser at Vegvesenet er på rett veg.
– Nå er det svært viktig å fortsette det gode målrettede arbeidet, slik at vi får tallet ytterligere ned, sier Sandvin.
Fjord1: : Velger Tyrkia som byggested for selvkjørende ferger
Får skryt fra DSB
Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) berømmer innsatsen Statens Vegvesen og entreprenørene gjør for å fokusere på sikkerheten under sprengningsarbeider.
– Tiltakene Statens Vegvesen har innført, er målrettede og gode. DSB håper at fokuset på sikkerhet opprettholdes, og at samarbeidet fortsetter i bransjen for å redusere antall hendelser, spesielt knyttet til utkast og problemer med gjenstående sprengstoff, sier Johan Marius Ly, avdelingsdirektør forebygging og sikkerhet i DSB.
Ulykker og nestenulykker kan skje i alle faser av arbeid med håndtering av sprengstoff. Skader kan skje som følge av at en ladning går av ukontrollert eller ved manglende dekning slik at vi får steinsprut. Ulykker kan også skje ved at det ligger igjen udetonert sprengstoff som går av ved rensk eller pigging. Manglende eller utilstrekkelig evakuering av et område gjør også ulykker mulig.
Slik håndterer de kaosværet
Bredt samlet bransjefokus
Vegvesenet sitter i Bransjerådet for fjellsprenging sammen ned representanter fra DSB, sprengstoffleverandører, Maskinentreprenørenes forening (MEF), konsulenter, nasjonale verneombud og entreprenørene. De står bak både prosesser og retningslinjer for sprengningsarbeid.
Siden 2014 har Vegvesenet hatt obligatorisk opplæring av alle som skal ha befatte seg med sprengningsarbeider.
– Vi har kurset over 2600 Vegvesen-ansatte, og har innført obligatorisk oppstartsmøte med entreprenørene som skal utføre sprengningsarbeid for oss, sier Sandvin.
I et oppstartsmøte går byggherren gjennom sikkerhetsinstruksen og reglene for alt fra håndtering, transport og lagring av sprengstoff til selve sprengingsoperasjonen med boring, lading, detonering og etterarbeid.
– Sammen er vi gode, vi klarer ikke dette alene. Vi som byggherre er avhengig av at bransjen sammen med oss følger opp ansvaret og holder fokuset og det gjør de. Derfor lykkes vi, sier Sandvin.
Byggeplassene elektrifiseres – men sliter uten felles ladestandard
