Den ferske dommen fra Eidsivating lagmannsrett er en ankesak fra et skjønn i Gjøvik tingrett i 2017.
Den ferske dommen fra Eidsivating lagmannsrett er en ankesak fra et skjønn i Gjøvik tingrett i 2017. (Foto: Espen Bratlie / Samfoto)

Surt tap for Vegvesenet i rettstvist om dyrket mark for søte jordbær

Ny riksveg 4 ødela for framtidens jordbærdyrking. Bonden fikk 5,4 millioner i erstatning.

23 mål med dyrket mark og litt skog måtte eksproprieres på Hadeland. Når ekspropriasjonen skjedde så var det eng og sauebeite der. Men grunneieren ville ha erstatning for den dyrkede marka som om det var jordbæråker. Vegvesenet antydet  at dette var et forsøk på å maksimere tapet og få mest mulig erstatning, men fikk ikke medhold i det i overskjønnet i lagmannsretten.

Men heller ikke grunneieren fikk så mye som han ville ha i overskjønnet. Nærmere 6,9 millioner kroner kunne han tenke seg, men han fikk altså 5,4.

Den ferske dommen fra Eidsivating lagmannsrett er en ankesak fra et skjønn i Gjøvik tingrett i 2017. Dommen fra lagmannsretten nevner ikke spesifikt hvor mye Statens vegvesen ble dømt til å betale den aktuelle grunneieren i tingretten.

Men siden det er Vegvesenet som har anket saken og krevd såkalt overskjønn, og siden grunneieren stilte i lagmannsretten med et krav på nærmere 6,9 millioner kroner, så er det rimelig å anta at tingrettens dom var i den størrelsen. To millioner kroner hadde han for øvrig alt fått fra Vegvesenet, og den summen trekkes fra endelig erstatning.

LES OGSÅ: Vegvesenet syntes tingrettens skjønn ble for dyrt, og fikk medhold i lagmannsretten 

Drev med sau

Grunnervervet gjaldt altså byggingen av ny riksveg 4 mellom Gran og Lunner på Hadeland. For å få forbindelse mellom ny og gammel riksveg 4 måtte deler av den aktuelle landbrukseiendommen brukes. Her gjorde Statens vegvesen i 2015 vedtak om ekspropriasjon av dyrket mark og litt skog på til sammen nesten 23 dekar.

Siden gårdbrukeren fram til 2016 drev med sau mente Vegvesenet at det var rimelig å betale erstatning for arealet som eng, og ikke som jordbæråker. Det er forskjell i verdsettingen. Statens vegvesen mente også at grunneieren kunne ha tilpasset seg inngrepet ved å flytte jordbærproduksjonen til andre deler av eiendommen.

Han hadde heller ikke presentert noen planer om omlegging av sauedrift til jordbærproduksjon. «Avviklingen av sauedrifta – hvor erstatningen skal fastsettes på grunnlag av eng og ikke jordbærproduksjon – kan ses på som et forsøk på å maksimere tapet,» mente Vegvesenet.

LES OGSÅ: Tidligere asfalt-partnere erfarte at det kan koste å være kausjonist

Utpinte åkre

Gårdbrukeren kunne på sin side fortelle at gården har drevet med jordbær i 30 år, men rundt 2010 var åkrene utpint og utsatte for sykdom. Han hadde nylig overtatt gården, og drev med sau i en overgangsperiode så åkerene skulle få hvile.

Lagmannsretten var enig i det: «…også for de øvrige deler av eiendommen hvor det over lang tid har vært drevet produksjon av jordbær og andre bærsorter, ville det ha vært påregnelig for (gårdbrukeren) å fortsette slik produksjon. Det vises til at jorda er egnet for slik produksjon, gården har relevant driftsapparat, grunneier har nødvendig kompetanse og tilgang på arbeidskraft, og det er god markedstilgang. Etter lagmannsrettens syn skyldes driften med sau i en kort periode først og fremst at jorda hadde behov for hvile, og ikke at (gårdbrukeren) hadde planer om å avvikle jordbærproduksjonen.»

LES OGSÅ: Tok ikke HMS på alvor - dømt til å betale 600.000 hver i foretaksbot etter dødsfall

Hva er jordbæra verdt?

Dermed var det spørsmålet ryddet av vegen, og så spørs det hva en jordbæråker egentlig er verdt. To sakkyndige personer bidro med sine vurderinger. Den ene beregnet avlingsnivået til 630 kilo pr. dekar, mens den andre kom til knappe 1.000 kilo pr. dekar. Lagmannsretten havnet salomonisk nok på et gjennomsnittlig avlingsnivå på 700 kilo pr. dekar i de årene som det drives produksjon.

Etter til dels omfattende regnestykker kom retten til at gårdbrukerens tap ved inngrepet utgjør 5.439.000 kroner. To millioner har han allerede fått, så Vegvesenet må altså ut med et restbeløp på drøye 3,4 millioner kroner. I tillegg kommer 4 prosent flat rente fra 20. mai 2015.

Grunneier fikk også en erstatning på 10.000 kroner for tapt jordbærproduksjon i 2014 fordi Vegvesenet lagret tømmer og kvist og drev med kjøring og grunnboring på teigen. I tillegg kommer sakskostnader på 238.000 kroner.

Forsiden akkurat nå