Lang dag for statsråd Jon Georg Dale (Frp.) da han presenterte sitt første budsjett. Det skjedde på hjemlige trakter. Her er det Helge Orten (H) (Transportkomiteens leder) og Frank Sve (Frp.) som lytter.
Lang dag for statsråd Jon Georg Dale (Frp.) da han presenterte sitt første budsjett. Det skjedde på hjemlige trakter. Her er det Helge Orten (H) (Transportkomiteens leder) og Frank Sve (Frp.) som lytter. (Foto: Kjell Herskedal )

Statsbudsjettet 2019:

Statsråden møtte motstand da han la fram budsjettet i hjemfylket

Samferdselsminister Jon Georg Dale brukte hele mandagen i hjemfylket Møre og Romsdal da budsjettforslaget for 2019 skulle presenteres. Det vanket både ros og ris da han møttefylkespolitikere og andre aktører innenfor samferdsel.

Mest ros fikk han for det ene, store vegprosjektet som nå ser ut til å få oppstart i 2019, nemlig Betna-Stormyra på E39 på Nordmøre. 20 millioner kroner (av et prosjekt til 2,2 milliarder kroner) er på plass. Med prioritet på NTP vil resten komme etter hvert, var budskapet.

Det andre, store prosjektet som kan komme i gang, men som ikke har fått penger på neste års budsjett, er E39 mellom Lønset og Hjelset i Molde kommune. Der skal det bygges nytt sjukehus.

Vegen bør være på plass før sjukehuset er ferdig. Det jobbes med å klargjøre for en egen
bompengeproposisjon til våren, slik mat dette vegprosjektet vil kunne starte opp i løpet av 2019. Bompengeandelen er beregnet til 770 millioner kroner.

Miljøferger

Det kom mange kritiske spørsmål til ministeren om miljøferger. Staten krever nye fergeløsninger med miljøvennlig drivstoff, og det går mer og mer i retning av batteridrevne ferger. Både Jon Aasen (Ap), Kristin Sørheim (Sp), for øvrig leder i

Samferdselsutvalget i Møre og Romsdal og Iver Nordseth (V) stilte spørsmål ved den manglende kompensasjonen for ekstrautgiftene fylkene får med de nye miljøkravene.

– Miljøferjer koster. Fylkene må få ekstrautgiftene kompensert, var kravet fra blant andre fylkesordfører Jon Aasen (i forgrunnen til høyre) da samferdselsminister Jon Georg Dale presenterte budsjettet. Foto:  Kjell Herskedal

– Hvem skal betale for strømframføringen til de ytterste nes? Spurte fylkesordfører Aasen.

– Kostnadene som følger med lavutslippsferjer er formidable, og det koster like mye for fylkesvegferger som for riksvegferger. Dette må fylkene få kompensert, krevde Kristin Sørheim.

Der ble statsråden svar skyldig. Han måtte innrømme at ikke riktig alt var helt ferdigtenkt og på plass.

Rassikring

Derimot skrøt han av at Møre og Romsdal hadde kommet langt med rehabilitering av tunneler, selv om mye gjenstår. Det er tenkt brukt nær tre milliarder kroner til tunnelsikring på riksvegene i Norge i 2019.

I et forslag til samferdselsbudsjett, som aldri har vært så stort som i 2019, er det avsatt litt over en milliard kroner til rassikring på riksvegene i Norge og 700 millioner kroner til rassikring på fylkesvegene.

Statsråden, som selv kommer fra et område av landet med rikelig både av ras, ferjer, tunneler og bruer, sier til Veier24 at kravet til rassikring nærmest må sies å være umettelig.

– Mye gjenstår, og det vil ta tid så lenge alt skal finansieres gjennom statsbudsjettet. Kanskje ville tre milliarder vært bra, men nesten to milliarder er ikke så verst, mener han.

Helge Orten (H), som er leder i Stortingets transportkomité var på plass. Hans kommentar til Veier24 var klar:

– Nesten to milliarder kroner til rassikring er bra etter mitt begrep. Det er godt gjort å få til dette. Det viktige er at arbeidet med rassikring fortsetter kontinuerlig i hele NTP-perioden, sier han.

LES OGSÅ: Regjeringen foreslår å bruke 73,1 milliarder kroner på samferdsel neste år

LES OGSÅ: Oppsummering av veisatsingen i statsbudsjettet 2019

Forsiden akkurat nå