Slik utstyr er ikke vanlig her til lands. Denne grabben som veier 18 tonn (!) kan grave smale grøfter langt ned i leiren. (Bilde: Anders Haakonsen)
Det tyske firmaet Züblin støper slisseveggene i underentreprise for AF Spesialprosjekt. Et støperør fører betongen til bunnen av grøften. (Bilde: Anders Haakonsen)

Slisser mot bunnen i Bjørvika

  • Nyheter

AF Spesialprosjekt fikk den første av de tre store kontraktene på Bjørvikaprosjektet. Oppdraget er verdt ca. 950 millioner kroner. En vesentlig del av pengene går med til å etablere en 343 meter lang forbindelse mellom Ekebergtunnelen og senketunnelen under Bjørvika. 250 meter skal gå i betongtunnel, resten i åpen kulvert. Forbindelsen går gjennom Sørenga på østsiden av Bjørvika. Dette var en travel havn før området ble overtatt av Vegvesenet

Den åpne kulverten blir liggende nærmest Ekebergtunnelen. Vest for denne skal betongtunnelen gå nedover mot Bjørvika. Ved overgangen til senketunnelen vil sålen ligge 15 meter under havnivå og 17 meter under bakkenivå. Likevel er det langt igjen til fast grunn. Under store deler av Sørenga ligger fjellet under 40 meter leire.

Å sikre byggegropen med spunt i et så tykt lag med leire hadde blitt fryktelig dyrt. Spunten måtte vært veldig grov, dessuten måtte veggene avstives innvending. Avstivningene hadde gjort utgraving og støp av tunnelen komplisert og risikofylt. Vegvesenet bestemte derfor at tunnelen skal støpes mellom slissevegger.





Slurry sikrer grøften

En slissevegg etableres ved at man graver en smal grøft. For at den ikke skal presses sammen blir den fylt med en tung væske etter hvert som den graves ut. På Sørenga brukes en slurry som består av bentonitt, baritt og vann. Ned i denne blandingen senkes armeringen. Deretter pumpes betong ned i bunnen av grøften gjennom et støperør. Slurry som blir fortrengt når betongen stiger i grøften, pumpes vekk. Det er ingen annen forskaling enn veggene i grøften.

På Sørenga har AF Spesialprosjekt satt bort utgraving og støping av slisseveggene til det tyske firmaet Züblin. Veggene støpes i tre tykkelser - 80 cm, 1 meter og 1,2 meter. Tykkelsen øker med veggens dybde og belastningen den utsettes for.





18 tonns grabb

For å grave ut så smale grøfter i store dybder trengs spesialutstyr. Züblin bruker 130 tonns beltekraner påmontert en uvanlig grabb. Selve gravemekanismen er ikke så spesiell, men over den henger det noen veldig grove «skinner» Disse gir grabben ekstra vekt og sørger for at den holder stø kurs nedover i leiren. Dimensjonene er imponerende: Fra kroken som utstyret henger på er det rundt 13 meter ned til spissen av grabben. Vekten er 18 tonn.

Over leiren ligger det et to meter tykt lag med fyllmasser og etterlatenskaper fra mange års virksomhet på havna. Dette blir gravd opp, og steinen blir knust og fylt tilbake. Der slisseveggene skal gå, støpes det ledevegger som føring for grabben. Ledeveggene stikker en meter ned i bakken.

233 meter av forbindelsen mellom Ekebergtunnelen og senketunnelen skal støpes mellom slissevegger. På de siste 110 metrene nærmest Ekeberg ligger fjellet høyere. Her blir det slått spunt.





Støpes i seksjoner

Slisseveggene støpes i seksjoner. De fleste seksjonene måler seks meter i tunnelens lengderetning, noen er litt lengre. For hver seksjon støpes en tverrgående slissevegg mellom de to langsgående veggene. Topp og bunn av tverrveggene fungerer som avstivere. De delene av tverrveggene som ikke har denne funksjonen, fylles med magerbetong eller pukk. Dette gjøres fordi disse veggene går på tvers av tunneltraséen. Før tunnelen kan støpes må traséen frigjøres. Da er det lettere å fjerne magerbetong og pukk enn konstruktiv betong.

Til sammen skal det støpes ca. 1 700 meter slissevegger på Sørenga, tverrvegger medregnet. Rundt midten av februar hadde mannskapene fra Züblin støpt ca. 400 meter. Etter planen skal arbeidet med tunnelen komme i gang for alvor i oktober eller november i år. Dette blir den første vegtunnel som støpes mellom slissevegger her i landet. Det betyr ikke at metoden er uprøvd i norsk leire - T-banetunnelen under Studenterlunden i Oslo ble bygd på samme måte på 70-tallet.

Forsiden akkurat nå