TUNNELER

Sikkerheten i Tromsøtunnelene skal bli bedre - nytt sikkerhetskonsept er på gang

Store deler av trafikken i Tromsø går gjennom et komplekst, labyrintaktig tunnelanlegg som ligger under bakken i sentrum av byen. Nå skal fylkeskommunen oppgradere sikkerheten i tunnelen.

Det vestre innslaget på Tromsø-siden ved Breivika med universitetssykehuset i bakgrunnen.
Det vestre innslaget på Tromsø-siden ved Breivika med universitetssykehuset i bakgrunnen.
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
25. feb. 2022 - 05:59

– Tunnelsystemet er helt avgjørende for trafikkavviklingen i Tromsø, og det vil merkes
godt når tunnelene stenges i anleggsperioden. Det er imidlertid helt nødvendig å få
rustet opp systemet, da det begynner å dra på årene. Trafikksikkerheten er det
viktigste momentet, sier Øyvind Strømseth, avdelingsleder i Troms og Finnmark
fylkeskommune.

Fylkeskommunen har engasjert Afry til å utvikle sikkerhetskonseptet i tunnelanlegget.

– Dette er sannsynligvis et av de mest utfordrende tunneloppdragene i Norge med
tanke på brann og sikkerhet. Vi må ha en helhetlig tilnærming, se hele tunnel- og
parkeringsanlegget under ett og vurdere hvilke tiltak som totalt sett vil gi tilstrekkelig sikkerhet for alle som ferdes der, sier Thomas Ekrem, avdelingsleder i Afry.

Næringsminister Jan Christian Vestre delte ut prisen Norwegian Tech Award til Erik Holmen og Øystein Lintvedt fra Kongsberg Defence and Aerospace, som fikk prisen for luftvernsystemet Nasams.
Les også

Norwegian Tech Award: Jakter flere kandidater til prestisjepris

Strenge sikkerhetskrav

Bakgrunnen for rehabiliteringen er krav i tunnelsikkerhetsforskriften, der det
stilles strengere krav enn det som var gjeldende den gang tunnelene ble bygget for
20-35 år siden.

Lyssetting er en del av sikkerhetstiltakene som planlegges når tunnelen skal oppgraderes.
Lyssetting er en del av sikkerhetstiltakene som planlegges når tunnelen skal oppgraderes.

I tillegg utgjør det komplekse systemet en stor utfordring, da regelverket er basert på tradisjonelle tunneler fra A til B, ikke nettverk med rundkjøringer og sammenkoblede løp, så her må det tenkes helhetlig. Et brann- og
sikkerhetskonsept vil bidra til dette.

– Det er oss bekjent ikke benyttet i tunnelsammenheng før, så dette er veldig
spennende arbeid. Når vi nå skal i gang ønsker vi også å få til et moderne anlegg som
ikke bare skal være trygt, men også oppleves trygt å ferdes i. På den måten vil vi også
redusere risikoen for uønskede hendelser og øke sikkerheten til trafikantene, sier
Strømseth.

Gjenskaper tunnelanlegget i en 3D-modell

Avdelingsleder i Afry, Thomas Ekrem,
Avdelingsleder i Afry, Thomas Ekrem,

Det finnes per i dag få tegninger for hele anlegget, men det ble for et par år siden
utført skanning av tunnelene som blir underlag for oppdraget. AFRY har benyttet data fra skanningen til å etablere 3D-modeller av anlegget som nå brukes i
brannsimuleringer av utvalgte brannscenarioer, og senere til detaljprosjektering for de ulike fagene.

– Det er for eksempel et komplisert røykspredningsbilde, spesielt hvis det skulle oppstå en større brann i nærheten av noen av rundkjøringene hvor flere av tunnelarmene møtes. Teknologien vi benytter i kombinasjon med vår fagkompetanse gjør det mulig å
synliggjøre konsekvensene av ulike brannscenarioer og anbefale tiltak som gir
tilfredsstillende sikkerhetsnivå i tunnelanlegget, forteller Ekrem.

Detaljprosjekterer tiltakene

Som en del av oppdraget skal AFRY også detaljprosjektere de tiltakene som blir
nødvendige for å heve sikkerheten og da vil den samme 3D-modellen benyttes i
prosjekteringsarbeidet.

Østre tunnelinnslag i en simulert modell.
Østre tunnelinnslag i en simulert modell.

Arbeid med selve sikkerhetskonseptet og tiltaksplaner for tunnelanlegget er nå i avslutningsfasen, og arbeid med detaljprosjektering fortsetter utover i 2022.

Afry vil være med å følge opp prosjektet til alt er ferdig bygget. I tillegg er Afrys
lysdesignavdeling Light Bureau engasjert for å utvikle et belysningskonsept for
tunnelanlegget.

Fylkeskommunen planlegger at utførende arbeider i tunnelanlegget skal startes medio 2023.

Teco 2030 er med i to EU-finansierte prosjekter, deriblant ett hvor Ektank skal ha 2,4 MW brenselcelle på en kjemikalietanker, bygget i 2018.
Les også

Teco 2030 i krise: – Håper vi slipper mer slalåmkjøring 

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.