Fra et utsiktspunkt på «Ørnevegen» mot Geiranger en sommerdag. Turistskipene på Geirangerfjorden ligger nærmest i kø på fjorden. Fra i sommer blir det satt en begrensning på 6000 turister daglig med cruiseskip. Vegtrafikken er vanskeligere å regulere. (Foto: Geiranger Utvikling)
Ordfører Jan Ove Tryggestad i Stranda kommune må forholde seg både til plassmangel og estetikk når det skal gjøres inngrep i Geiranger. Det er tommelen ned for utvidelse av den eksisterende vegen gjennom bygda. (Foto:  Kjell Herskedal)
"Knuten", en vegattraksjon på den fredede vegen gjennom Geiranger. (Foto: Geiranger Utvikling)

Setter bom for nye veier i Geiranger - nå må turisttrafikken reguleres strengere

Fredningsbestemmelsene setter bom for bygging av nye veier eller utvidelse av eksisterende vei i Geiranger. Det betyr at trafikken – både cruisetrafikken og biltrafikken – må reguleres strengere.

– Det blir satt inn tiltak allerede til sommeren, sier ordføreren i Stranda kommune, Jan Ove Tryggestad (Sp) til veier24.

Fra 2020 strammes det ytterligere til.

Tiltakene er i første omgang begrenset til en bedre spredning av cruisetrafikken, til maksimalt 6000 personer per dag.

Idyllen Geiranger er blitt en ubehagelig heksegryte. Til sommeren kommer 225 cruiseskip til bygda, i tillegg til 164.000 biler og busser. Den ene vegen gjennom Geiranger, fylkesveg 63, klarer ikke belastningen.

For trangt

Landskapene rundt Geirangerfjorden i Møre og Romsdal og Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane fikk status som verdensarvområder i 2005. I årene etter har turiststrømmen i sommermånedene stadig økt. Geiranger har hatt opptil 15.000 besøkende på en enkelt dag.

I bygda er det rundt 200 fastboende.

– Geiranger er en naturperle, men på de største trafikkdagene har mange opplevd bygda mer som en heksegryte. Når folk nærmest tråkker på hverandre er det ingen god opplevelse, sier ordfører Tryggestad.

Han legger til at det har meldt seg mange kritiske røster og at kommunen er nødt til å gjøre noe.

– Her støter vi på problemer fordi dagens veg er fredet, og det er heller ikke mulig å bygge nye veier. Krav til estetikk setter begrensninger. Det gjør også plassproblematikken.

Dermed har man bare ett valg i Geiranger: Spredning og begrensning av trafikken.

502.000 langs vegen

– Tallet på cruiseskip øker både i 2019 og 2020, men det blir en bedre spredning av skipsanløpene i de travleste sommermånedene, opplyser daglig leder i Geiranger Utvikling, Ove Skylstad, til veier24.

Det kommer 225 turistskip til bygda i 2019 (186 i 2018), men trafikken sjøveien begrenses til 6000 personer per dag. I tillegg kommer vegtrafikken som er vanskeligere å regulere. I månedene mai-september 2018 kom det 502.000 personer bilvegen til Geiranger, fordelt på 164.000 biler og busser.

Ordfører Tryggestad opplyser at det fra 2020 vil bli full stopp for cruiseskip som går på tungolje på Geirangerfjorden. Det har med forurensning å gjøre. Fra 2026 vil det bare være tilgang for utslippsfrie skip, drevet av elektrisitet eller hydrogen.

– Fra inneværende år forbyr vi også utslipp av kloakk fra skipene på Geirangerfjorden, sier ordføreren.

På vegene er det ikke så mye som kan gjøres. Til og med fortau langs eksisterende veg gjennom bygda er blitt avvist. En sti langs elva i sentrum har avlastet noe. Parkering har vært et problem. Det er et ønske om å bygge en større parkeringsplass, men også det må gjøres på en måte som ikke dominerer eller skjemmer på annet vis.

Parkering i fjell?

Ordføreren sier at det har kommet opp en idé om å bygge parkering i fjell i forbindelse med rassikringstunnelen som på et eller annet tidspunkt må bygges mellom Grandebrua og Geiranger sentrum.

Rassikringstunnelen vil frigjøre areal for gående langs fjorden langs dagens fylkesvei. Man ser også for seg at det kan bygges en parkeringsplass i fjellet, knyttet til denne rassikringstunnelen. På den måten vil både bilvei og parkering være skjult.

NTNU og Sintef er i samarbeid med Høgskolen i Volda og Universitetet i Bonn om et forskningsprosjekt som tar for seg problematikken rundt stor trafikk i rurale turistområder. Som Geiranger.

Geiranger brukes som case for prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd. Målet er å utvikle nye modeller knyttet til transport i sårbare områder med stor turistbelastning.

Prosjektet ble startet i 2017. Prosjektkoordinator Dina Margrethe Aspen opplyser til veier24 at de første resultatene skal offentliggjøres i mars i år.

Resten av konklusjonene kommer i løpet av våren.

Forsiden akkurat nå