– Samferdsel er et voksende fagfelt som står overfor store forandringer i nær fremtid. Både bygging av samferdselsinfrastruktur og håndtering av fremtidens transportmengde på en bærekraftig måte, krever forskning og innovative løsninger, sier Berit Laanke, forskningssjef for avdeling Infrastruktur i SINTEF Byggforsk i en pressemelding.
Vil ha grønnere vei- og anleggsnæring
SINTEF ser et stort markedspotensial i samferdselsfeltet, og ønsker å bidra til grønnere anleggsplasser og grønnere veier. Den nyetablerte faggruppen «Anlegg og samferdsel» skal jobbe med akkurat disse problemstillingene. Gruppen består blant annet av en gjeng fra det etablerte betongmiljøet til SINTEF.
Betong er verdens viktigste byggemateriale, men blir av mange sett på som en miljøversting. Den nye faggruppen ønsker å bidra til en grønnere betong som ikke går på akkord med kvaliteten.
Gjenoppliver veilaboratoriet
Også det gamle veilaboratoriet er det blåst liv i. Laboratoriet drives og eies sammen med NTNU sin fagretning bygg- og miljøteknikk, og bidrar til det unike samarbeidet mellom SINTEF og NTNU.
I tillegg til å kunne utføre mekaniske tester etterspurt fra markedet, er det hovedsakelig to forskningsområder det satses på; drift og vedlikehold av veier og veiteknologi.
Skal undersøke saltskader på asfalt
Kine Nilssen har en doktorgrad innenfor drift og vedlikehold av veier, og er i gang med et forskningsprosjekt på vegne av Vegdirektoratet der de skal se på veisaltets påvirkning på veikroppen.
Gang- og sykkelveier som saltes, får store skader, men vi vet ikke nøyaktig hvorfor dette skjer og hva saltet faktisk gjør med asfalten og overbygningen. Prosjektgruppen skal utføre både felt- og laboratorieundersøkelser for å finne svar på dette. Resultatene vil gi både økonomisk og miljømessig gevinst, men målet i prosjektet er først og fremst å sikre gode gang- og sykkelforhold som påvirker folk til å ta riktige transportvalg.
Asfalten må tilpasses norske forhold
Forskning på asfalt er viktigere enn det kanskje høres ut. Vegvesenet legger ut mer enn 2,5 millioner tonn asfalt per år i Norge, og asfaltering er en særdeles energikrevende prosess.
– I Norge brukes det lite resirkulert asfalt i forhold til i andre land, og for å få ned CO2-avtrykket til asfalt bør denne andelen drastisk opp. SINTEF håper på at fylkeskommunene, Statens Vegvesen og bransjen investerer i forskning på området. Norge har særegent klima og topografi, noe som gjør at teknologien vi bruker her ikke nødvendigvis kan importeres direkte fra andre land. Vi trenger mer forskning for å tilpasse oss norske forhold og norske mål om redusert klimaavtrykk, sier Kine Nilssen i Sintef.
LES OGSÅ: Fortsatt høy asfaltproduksjon
LES OGSÅ: Nå er det klart for å melde inn kandidater til «Årets asfaltjobb 2018»
