I budsjettet for 2019 er det opprustning av tunellene i tråd med EUs tunelldirektiv som
bidrar til å redusere etterslepet på vedlikehold av riksveiene. Utenom tunellene så
øker forfallet på riksveiene.
– Dette er for dårlig, sier Skjøstad. Kvaliteten på veiene våre har mye å si for folks
hverdagsreiser, og vi vet at folk først og fremst ønsker vedlikehold av de veiene vi
har, fortsetter han.
Samtidig mangler det en helhetlig plan for hvordan vedlikeholdet av både riks-
og fylkesveinettet skal følges opp i årene som kommer.
Behovene for opprusting av veinettet er store
Utformingen av veiene har mye å si for trafikksikkerheten og fremkommeligheten for
folk. Det mangler blant annet 1660 kilometer midtrekkverk og 1500 kilometer vei er for smal for gul midtstripe.
Flest alvorlige ulykker på fylkesveiene
Førtiseks prosent av det offentlige veinettet er fylkesveiene, og det er på disse veiene
det er flest ulykker med drepte og hardt skadde.
– Dette er hverdagsveiene, som folk over hele landet bruker til jobb og fritid. Det er
dårlig oversikt over hvor stort behovet for opprustning på disse veiene egentlig er,
sier Skjøstad.
Et helhetlig veinett
Summerer vi opp regjeringens budsjettforslag for 2019, vil vi kalle det et
godt veibudsjett som tar landet i riktig retning, sier Øyvind Solberg Thorsen,
direktør i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).
I forbindelse med reformen skriver regjeringen at Samferdselsdepartementet vil utrede forskrifter som gir nasjonale føringer for utbygging, forvaltning, vedlikehold og drift av riks- og fylkesveier og forslag til lovendringer som utvider Vegtilsynet sin myndighet til å omfatte fylkesveiene.
– Det betyr at vi endelig kan få konkrete standardkrav til både riks- og fylkesveier, og at veikvaliteten fra fylke til fylke kan harmoniseres. Det kan også bety økt trafikksikkerhet, og forbedre effektiviteten og fremkommeligheten på disse viktige veiene, sier OFV-direktøren.
– Dette har vært en hjertesak for OFV i mange år, og vi er glade for å ha blitt hørt, legger han til.
OFV mener at neste steg i arbeidet må være at Stortinget blir forelagt kartleggingen av hvilke strekninger av fylkesveiene og riksveiene som er viktige eksportveier, med formål om å ruste opp disse særskilt.
– Disse eksportveiene er av stor nasjonal betydning, og vi mener at disse
fylkesveistrekningene bør få riksveistatus, sier Solberg Thorsen.
Etterlyser mer midler til fylkesveinettet
Selv om kvalitetsrammene nå ser ut til å komme på plass, burde de samlede bevilgningene til fylkesveiene vært høyere.
– Rammen til fylkesveiene økes, men det bevilges alt for lite i forhold til behovet, sier Solberg Thorsen. Underdekningen på bevilgninger til drift og vedlikehold på fylkesveinettet er estimert til 2,4 milliarder per år.
– Gledelig satsing på samferdsel og yrkesfag
MEF er fornøyd med at regjeringen fortsetter å prioritere samferdsel i forslaget til statsbudsjett for 2019. Budsjettet innebærer en vekst på 5,4 milliarder kroner fra saldert budsjett 2018.
– Anleggsbransjen er beredt til å fortsette det viktige arbeidet med å bygge og fornye infrastrukturen vår, og budsjettet legger opp til høy aktivitet i bransjen også neste år. Det er imidlertid fortsatt slik at satsingen på drift og vedlikehold av veinettet ligger betydelig under det anslåtte årsgjennomsnittet for NTP-perioden. Regjeringen bør vokte seg for at denne avstanden blir for stor. Vedlikehold er avgjørende for både trafikksikkerhet og effektiviteten hos næringslivet, sier Julie Brodtkorb, administrerende direktør i MEF.
Brodtkorb berømmer også at regjeringen i budsjettet styrker faget yrkesfaglig fordypning og legger til rette for mer etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere.
LES OGSÅ: All administrasjon av fylkesvegene flyttes fra Vegvesenet til fylkeskommunene
LES OGSÅ: Vegdirektøren: – Med 31,7 milliarder kroner holder Statens vegvesen trykket oppe
