Så mange ganger var fjellovergangene i Finnmark stengt i vinter

Vinteren i Finnmark var litt snillere enn vanlig, viser Vegvesenets statistikk over stengte fjelloverganger i fylket. Bare fem av 13 overganger hadde flere vinterstengninger enn snittet de siste årene, og særlig Båtsfjord og Berlevåg (Kongsfjordfjellet) har opplevd bedre framkommelighet enn vanlig vinterstid.

Mens det har vært vinterføre i juli enkelte steder i Sør-Norge, kunne Finnmark avslutte vintersesongen i begynnelsen av juni – noe som ikke er uvanlig.

Vintermånedene sett under ett har også vært normale, og til dels litt mindre krevende enn vanlig. På fylkesveg 891 over Båtsfjordfjellet måtte bommen ned 19 ganger i vinter, noe som bare er halvparten av gjennomsnittet de siste fem årene. For to år siden måtte vegen til Båtsfjord stenge hele 65 ganger.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Oppretter egen serviceavdeling for å levere totalløsninger til industrien

Også for fylkesveg 890 over Kongsfjordfjellet til Berlevåg var antall stengninger omtrent halvparten av det normale.

• Siste vårtegn: Brokke-Suleskardvegen åpnet igjen

Nordkapp og Nordkyn

E69 mellom Olderfjord og Honningsvåg er den vegen i Finnmark som må stenge oftest om vinteren. Aller verst var det forrige vinter, da vegen var stengt 107 ganger, både på grunn av vær- og snøforhold, ras og fare for ras. I vinter var det 62 stengninger, noe som er litt mindre enn gjennomsnittet.

Dermed ble det fylkesveg 888 Nordkynvegen som holdt stengt flest ganger denne vinteren – 64 ganger. Gjennomsnittet for vegstrekningen er 61. Også riksveg 94 mellom Kvalsund og Hammerfest var stengt litt flere ganger enn normalt, mens de andre strekningene i statistikken ligger på eller litt under gjennomsnittsnivået.

• Sognefjellet: Brøyter seg gjennom snøen for å åpne for sommeren

Viktig for samfunnet

Prosjektleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen i Finnmark, Yvonne Johannessen, sier det ikke nødvendigvis er slik at færre stengninger betyr at det har vært billigere å drifte vegene.

– Når vegene holdes åpne, blir det gjerne flere brøytekilometer. Og på strekninger som Båtsfjordfjellet, Sennalandet og Hatter brøytes det nokså kontinuerlig store deler av vinteren, med mindre det er veldig stabile godværsperioder. Men for samfunnene som er avhengig av fjellovergangene og for næringslivet som skal transportere gods, har det stor betydning at vegene er mer åpne. Tallene forteller først og fremst at det har vært en ganske normal til god vinter i Finnmark, sier Yvonne Johannessen, i en nyhetsmelding fra Vegvesenet.

Tabellen under viser hvor mange dager de forskjellige fjellovergangene i Finnmark har vært stengt de fem siste vintrene. Statistikken fra Vegtrafikksentralen i Nord-Norge viser antall ganger vegene er stengt. I tillegg kommer periodene med kolonnekjøring, som stort sett følger samme mønster.

• Hardangervidda: Anbefaler 6,2 kilometer tunnel