- Regjeringen skaper utrygge rammer for rassikring av veiene

- Regjeringen skaper utrygge rammer for rassikring av veiene

Nasjonal rassikringsgruppe ber om mer penger til rassikring fra Stortinget.

– Regjeringen har bare levert en marginal økning på rassikringsrammen til fylkesvei. For riksveiene ser det enda verre ut, der flere prosjekter er satt på vent. Det haster med å sikre riks- og fylkesveiene våre. Jeg håper at flertallet på Stortinget ikke vil være bekjent av dette, sier leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling, i en pressemelding.

Jenny Følling, leder i gruppa.

Nasjonal rassikringsgruppe har lagt fram sitt syn på forslag til Statsbudsjett i den åpne høringen til transport- og kommunikasjonskomiteen og kommunalkomiteene på Stortinget. Gruppa mener at veiene er helt sentrale som framføringsårer i fredstid eller i krig. Beredskapen i Norge er avhengig av at de er fremkommelige, sikre og åpne.

Gapet mellom behov og bevilgning vokser

Behovet for rassikring av riks- og fylkesveger er enormt, heter det i pressemeldingen.

Allerede for tre år siden ble det kartlagt et behov på over 70 milliarder kroner for å rassikre riks- og fylkesveiene i Norge. Regjeringen foreslår å bevilge cirka 903 millioner kroner som rammetilskudd til fylkeskommunenes skredsikringsarbeid på fylkesveiene. Det er en økning på cirka fire prosent, justert for prisveksten.

Bevilgninger til skredsikring av riksveier er ikke lenger sporbare i og med at post 31 «skredsikring», er tatt ut som budsjettpost og inngår nå bare i sekkepost 30, «store riksveiinvesteringer».

– Vi merker oss at viktige rassikringsprosjekter på riksvei er ute av budsjettet, sier Følling i meldingen.

Rassikringen av fylkesveiene er kraftig underfinansiert i dag. I noen fylker vil det ta opp mot 120 år med dagens finansiering å sikre de farligste skredpunktene. Det er alt for lenge å vente på trygg skolevei eller næringsvei.

– Nasjonal rassikringsgruppe krever en kraftig opptrappingsplan. Behovet er to milliarder kroner mer per år til rassikring av fylkesveiene fra neste års statsbudsjett, og samme satsing må gjøres for riksveiene, sier Jenny Følling.

Vedtak ikke fulgt opp i henhold til Stortingets vilje

Flere sentrale Stortingsvedtak fra april i år presser på for at fylker og stat lager en felles gjennomføringsplan for rassikring på tvers av eierskap innen 2023. Flere av vedtakene er etter gruppas syn ikke fulgt opp tilstrekkelig i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Vedtak omkring innovasjonsprogram og insentivordning for bruk av alternative sikringstiltak og teknologi har ikke blitt tolket i tråd med Stortingets intensjon og mangler bevilgning, heter det i meldingen.

– Vi ser det som avgjørende at et innovasjonsprogram og en insentivordning etableres i tillegg til de ordinære skredsikringsbevilgningene dersom vi skal være i nærheten av å klare å sikre mer og smartere for pengene, sier Følling.

En statlig incentivordning må innebære at Staten minimum dekker 50 prosent av grunninvesteringen for tiltaket, og 50 prosent av driftskostnadene de første 10-15 årene. Det bør settes av en årlig pott på 500 millioner kroner til formålet, som kommer i tillegg til de ordinære skredsikringsmidlene.

Nasjonal rassikringsgruppe har tiltro til at Stortinget ser dette og ønsker å ta felles nødvendige grep for å sørge for at en tilleggsbevilgning kommer på plass for insentivordningen allerede for 2023.

Les også

Forsiden akkurat nå