Torbjørn Naimak, regionvegsjef i Region nord , har ledet utredningsarbeidet på vegne av statens vegvesen.
Torbjørn Naimak, regionvegsjef i Region nord , har ledet utredningsarbeidet på vegne av statens vegvesen. (Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen)

Rapporten er klar: Vegvesenet anbefaler å fortsette med dagens organisering av fylkesvegene

Statens vegvesen anbefaler at man viderefører dagens ordning, men i en ny og forbedret utgave. Dermed går de mot Stortingets anmodningsvedtak om overføring av administrasjonen av fylkesvegene til fylkene selv.

Statens vegvesen kommer altså med to motstridende anbefalinger:

  • Legger man til grunn Stortingets anmodningsvedtak er konklusjonen at overføring av fylkesvegoppgaver fra Statens vegvesen til fylkeskommunene er krevende, men mulig, å gjennomføre.
  • Legger man til Vegvesenets egen utredning som synliggjør konsekvensene av oppgavegjennomføringen, er anbefalingen at man viderefører dagens ordning, men i en ny og forbedret utgave.

-Rapporten konkluderer med at det er krevende, men mulig, å gjennomføre overføringen av fylkesvegoppgaver innen fristen som er satt, men anbefaler likevel at overføringen av driftsoppgaver utredes videre, fordi det er for mye usikkerhet knyttet til dette spørsmålet, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak som har ledet utredningsarbeidet.

Denne anbefalingen er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om overføring av oppgaver fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. De aktuelle oppgavene utføres i dag gjennom den 125 år gamle ordningen med sams vegadministrasjon.

 

Rundt 4000 personer i Statens vegvesen jobber i dag med fylkesvegoppgaver. Noen jobber mye med fylkesvegoppgaver, andre har det som en mindre del av jobben sin. Totalt er det anslått at Vegvesenet bruker 1650 stillinger på oppgaver knyttet til fylkesveger.

 

Hva er sams vegadministrasjon?

Fylkeskommunene har allerede ansvaret for fylkesvegoppgavene etter vegloven. Sams (felles) vegadministrasjon innebærer at Statens vegvesen utfører både riksvegoppgaver for staten og fylkesvegoppgaver for fylkeskommunene.

Ordningen med sams vegadministrasjon har virket i lang tid. Den ble første gang etablert som en forsøksordning i Nordland på 1860-tallet. I 1893 ble ordningen lovregulert som et tillegg til vegloven av 1851. I dag er ordningen hjemlet i veglovens § 10 annet ledd.

Hensikten med ordningen har vært effektiv ressursutnyttelse. Det var også effektivitetshensyn som var grunnlaget for å videreføre ordningen med sams vegadministrasjon selv etter den omfattende omklassifisereringen av riksveger til fylkesveger i 2010.

Sams vegadministrasjon utnytter kompetanse på tvers av forvaltningsnivåer, administrative grenser og oppgaveområder.

Uavhengig av Stortingets anmodningsvedtak, vurderer Statens vegvesen det slik:

  • Overføring av fylkesvegadministrasjonen vil kunne ha positive virkninger, blant annet gjennom mulighet for styrking av fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle, klarere rapporteringslinjer og bedre samhandling mellom fag og politikk på regionalt folkevalgt nivå.
  • På den annen side viser rapporten til at opphør av sams vegadministrasjon vil medføre store omstillingskostnader og risiko for langsiktige negative virkninger med økte kostnader og redusert effektivitet og kvalitet i oppgaveløsningen.
  • Med det ansvaret og den myndigheten fylkeskommunene allerede har for fylkesvegnettet, er det vanskelig å se at de mulige positive virkningene ved overføring av vegadministrasjon kan veie opp for risiko for varige økte kostnader og redusert effektivitet og kvalitet i oppgaveløsningen.
  • Legges utredningen til grunn, mener Vegdirektoratet at dagens ordning med felles vegadministrasjon bør videreføres, men at det bør igangsettes et arbeid for å forbedre fylkeskommunens styring og mulighet for lokale tilpasninger.

 

Gitt at fylkesvegadministrasjonen skal overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i  tråd med Stortingets anmodningsvedtak, vurderer Statens vegvesens slik:

  • Overføring av fylkesvegvegadministrasjonen fra 1. januar 2020 er krevende, men det er mulig for oppgavene knyttet til: utredning, planlegging, bygging, forvaltning og vedlikehold.
  • Når det gjelder drift er det imidlertid så stor usikkerhet om mulig kontraktsopplegg og økonomiske konsekvenser, at det ikke er forsvarlig å beslutte overføring før det er gjennomført nærmere vurderinger. En slik vurdering bør være gjennomført høsten 2019. For felles driftskontrakter som løper over 1 januar 2020, er det uansett økonomiske hensyn som gjør det nødvendig med en overgangsordning.
  • Det er sammenheng i oppgaveutførelsen mellom hovedprosessene: utrede, planlegge, bygge, forvalte, drifte og vedlikeholde. Det er derfor krevende med løsninger som skiller disse prosessene fra hverandre. Vi har likevel kommet til at det er mulig å håndtere driftskontraktene for seg selv, dersom dette også omfatter driftsrettet forvaltning.
  • Det bør ikke etableres nye felles ressursenheter som Statens vegvesen og fylkeskommunene er forpliktet til å bruke. Hver enkelt av de elleve vegadministrasjonene må selv kunne velge hvordan oppgavene skal løses med egne ansatte, kjøp av tjenester eller samarbeid med andre.
  • På noen områder knyttet til sikkerhet og beredskap bør Statens vegvesen beholde et

    Bakgrunn for rapporten

    Stortinget vedtok 8. juni 2017 ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. Dette omtales som «regionreformen» og kort sagt betyr det at dagens 19 fylkeskommuner blir til 11 med virkning fra 1. januar 2020.

    Stortinget har i anmodningsvedtak bedt regjeringen sørge for at regional vegadministrasjon, som har ansvaret for planlegging og drift av fylkesvegene, fra 1. januar 2020 blir overført fra Statens vegvesen til de nye fylkeskommunene.

    Som følge av dette har Samferdselsdepartementet gitt Vegdirektoratet i oppdrag å utrede overføring av fylkesvegadministrasjonen fra Statens vegvesen til fylkeskommunene med virkning fra 1. januar 2020. I oppdraget fra departementet er det blant annet klargjort at utredningen skal omfatte alle oppgaver som Statens vegvesen utfører for fylkeskommunene etter vegloven, ikke bare «planlegging og drift» slik det er formulert i Stortingets anmodningsvedtak.

     

    nasjonalt ansvar på vegne av både stat, fylker og kommuner. Dette gjelder beredskap knyttet til bru og hendelser som skred, flom og vegbrudd.
  • For investeringskontraktene og andre flerårige kontrakter foreslås et generelt utgangspunkt med at fylkeskommunene overtar kontraktsoppfølgingen fra 1. januar 2020.
  • Det foreslås en overføringslov med plikt for fylkeskommunene til å ansette et tilsvarende antall ansatte som det antallet årsverk som medgår til fylkesvegoppgaver i Statens vegvesen. Dette er beregnet til 1650 årsverk.

Forsiden akkurat nå