– Markedet for drifts- og vedlikeholdskontraktene har vært krevende for entreprenørene, sier Arne Aakre i EBA til Veier24.
2019 går inn i historien som året det ble smått kaotiske tilstander i markedet for driftskontrakter. Konkurransene for Sør-Østerdalen, Vestfold vest og Hitra/Frøya er blitt avlyst. Ifølge Vegvesenet ble prisene for høye.
Særlig med bakgrunn i avlysningen av den enorme Vestfold-vest-kontrakten mener Vegvesenets ledelse mener at markedet ikke fungerer så bra.
Toppledelsen i Vegvesenet har tidligere varslet full gjennomgang av sin strategi for driftskontraktene i en artikkel i Våre Veger.
Tidligere har MEF-leder Julie Brodtkorb kommentert det urolige markedet for driftskontrakter. Hun mener blant annet at kontraktene må være lønnsomme for at markedet skal fungere.
Arne Aakre i EBA (Entreprenørforeningen bygg og anlegg) er ikke uenig.
- Presis Vegdrift: Stikker av med Kristiansandkontrakten
Markedet har vært krevende
– Hva mener EBA, Arne Aakre? Har Vegvesenet og entreprenørene totalt forskjellige syn på hva prisen bør være på en driftskontrakt? Og i så fall: Hvorfor?
– Markedet for drifts- og vedlikeholdskontraktene har vært krevende for entreprenørene. Flere entreprenører har trukket seg ut av dette markedet. Bestiller har en komplisert og omfattende bestilling. Omfanget har økt både når det gjelder oppgaver og krav til dokumentasjon. Økning i omfang, økte krav til standard og økning i krav til dokumentasjon gjør at prisene stiger. EBA og entreprenørene i EBA har påpekt at risikofordeling og oppgjørsform gjør at seriøse entreprenører må sette en pris på risikoen.
– Hvordan ser dette markedet etter EBA sitt sitt syn ut? Hva tror du er årsakene til at det på flere steder er få tilbydere og at prisnivået noen steder er blitt så høyt at Vegvesenet avlyser konkurransene?
– EBA mener ikke prisnivået er høyt. Prisnivået gjenspeiler risikobildet i kontraktene og omfanget av bestillingen. Hvis Statens vegvesen har gjennomført et tradisjonelt byggherreoverslag vil det bli et sprik mellom overslag og tilbud.
- Har fått 100 millioner EU-kroner: NGI skal lede nytt flom-forskningsprosjekt
Veieier må ta større risiko
– Hva mener EBA skal til for at det skal bli et velfungerende marked for driftskontrakter for Vegvesenet?
– Byggherre må ta mer av risikoen, for eksempel risikoen for været. I dag har entreprenør 90 prosent av risikoen i vinterproduksjonen. Det er mye som fungerer bra i dagens kontraktsmal. Det viktigste er å endre risikoprofilen, og og at det bestilles funksjon. Bestiller må ha mer fokus på sluttresultatet, sier Aakre.
– Vedlikeholdsarbeider må inn i driftskontraktene, være forutsigbare og en del av en plan. Entreprenør kan lage beslutningsunderlag til vedlikeholdsplan for bestiller, sier han.
– Bestiller må stille krav til styringssystemer og sertifisering for kvalitet og miljø for å sikre kompetente entreprenører. Det er viktig at bestiller har fokus på faglig dyktighet i utførende ledd. For lave kvalifikasjonskrav til tilbyder kan øke risikoen for at tilbyder ikke har forstått kontrakten ved kontraktsinngåelse, sier Aakre.
- Stockholms veimyndigheter: Anmelder entreprenører etter dårlig snørydding
Store kontrakter er bra
Han fortsetter: – EBA mener store kontraktsområder og lang kontraktsperiode er bra. For eksempel åtte års kontraktstid og 800-1200 kilometer vei, avhengig av kompleksitet på veinettet.
Han nevner også følgende momenter:
Fordelene ved store kontraktsområder og lang kontraktsperiode er, slik EBA ser det:
- Det som er viktig for entreprenørene er volum og omsetning pr. år.
- Større og lengre kontrakter sikrer stabilitet, fagmiljø og kompetansebygging, samt bedre mulighet for avskriving på investeringer.
- Beredskap 24/7: Større kontrakter innebærer flere kilometer å fordele kostnadene på. Det vil si at totalkost per kilometer kan reduseres.
- Stordriftsfordel hos bestiller og entreprenør. Oppsplitting i flere kontrakter fører til mer oppfølging fra byggherre og kan føre til uklare ansvarsforhold mellom driftskontrakt og fagkontrakter.
Aakre sier at EBA ønsker å samarbeide med alle veieiere og bidra til å finne gode løsninger.
- Havarikommisjonen: Mangelfull vinterdrift bidro til kjedekollisjon i Lærdal i fjor
