Amlatunnelen øst for Kaupanger i Sogn er en av tunnelene hvor vanndrypp skal tettes.
Amlatunnelen øst for Kaupanger i Sogn er en av tunnelene hvor vanndrypp skal tettes. (Foto: Google Maps)

Pretec klaget på Vegvesenets krav til sikringsbolter, men fikk ikke medhold i Kofa

Firmaet mente Vegvesenets krav til sikringsboltene i tunnelprosjektet manglet faglig forankring. Kofa fant at Vegvesenet ikke har gjort noe feil. 

I juli 2021 publiserte Vegvesenet en konkurranse om å flikke litt på en mengde tunneler i gamle Sogn og Fjordane. Det var snakk om en del nye høydehindre, og noen måtte repareres: Det var mest vann- og frostsikring av vanndrypp.

Tilbudsfrist var 30. august, og Mesta hadde laveste pris.

Hvilken standard på sikringsboltene?

Så begynte en underleverandør å stille spørsmål ved konkurransegrunnlaget. I beskrivelsen av sikringsboltene var det stilt krav om at det benyttes «kamstål bolter med
stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS 3576-3. Bolter av annen stålkvalitet, eller
som har mindre diameter enn 20 mm, eller som ikke er kamstål skal være typegodkjent
av Vegdirektoratet». Dessuten var det en særlig beskrivelse av sikringsboltene:
«b) Material i sikringsbolter må være av kvalitet B500NC med duktilitet tilsvarande J2
kvalitet. (Skårslag minimum 27 joule i minus 20 grader).»

Firmaet Pretec skulle muligens levere sikringsbolter til Mesta, det kunne i så fall bli en leveranse på opptil 800.000 kroner eller så. Pretec henvendte seg til Vegvesenet om kravene i den spesielle beskrivelsen, og mente at det ikke er hensiktsmessig å stille krav til slagseighet for kamstål B500NC, fordi materialet ikke er egnet for skårslagtesting.

Vegvesenet avviste henvendelsen, og ga ikke noen nærmere begrunnelse for avvisningen.

Mesta fikk og signerte tunnelkontrakten.

I januar i år sendte Pretec saken inn til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa).

Firmaet mente følgende om kravene til sikringsboltene: Vegvesenet hadde brutt regelverket ved å stille krav om at sikringsboltene skulle være av kamstål med en duktilitet tilsvarende J2 (skårslag minimum 27 Joule i minus 20 grader). Pretecs vurderte det slik at kravet innebar en uforholdsmessig begrensning av konkurransen mellom leverandører av sikringsbolter. Pretec mente at kravet manglet faglig forsvarlig forankring.

Pretec sa videre at siden de var en potensiell underleverandør av sikringsbolter så har de såkalt saklig klageinteresse, altså at det er på sin plass at de får vurdert og avgjort lovligheten av kravet.

Kravet var på sin plass

Vegvesenet mente i sitt tilsvar at Pretec ikke hadde den saklige klageinteressen, fordi de ikke har deltatt i konkurransen og heller ikke er en leverandør av arbeidene
som skal anskaffes.

Dernest bestred Vegvesenet at regelverket var brutt: Kravet til duktilitet er nødvendig for å sikre de aktuelle tunnelene, som går gjennom såkalte sprakefjell med høyt bergtrykk.

Klagenemnda finner i sin behandling av saken at at Pretec har rett til å klage. Firmaet har et aktuelt og reelt behov for å få prøvd lovmessigheten av konkurransegrunnlagets utforming på det punktet.

Men når det gjelder den fagmessige vurderingen av hvilken type bolter som skal brukes, så er Kofa enig med byggherren.

Vegvesenet forklarte det blant annet slik: «...kravet til sikringsboltenes duktilitet ble oppstilt fordi tunnelsikringen skal foregå i såkalte sprakefjell med høyt bergtrykk, hvor det er en risiko for plutselige og voldsomme bevegelser i bergmassen. Kravene er begrunnet i
sikkerhetshensyn, og er basert på erfaringer fra en geologisk sammenlignbar tunnel, hvor
kamstålbolter i henhold til standardbeskrivelsen ble slitt i stykker.»

Klagenemnda finner det klart at denne typen sikkerhetsbetraktninger er et saklig hensyn.

Pretec mente i sin klage at skårslagstesting ikke sier noe om sikringsboltenes evne
til å yte motstand mot bergtrykket. Kravet var dermed ikke egnet til å ivareta de
sikkerhetshensynene som Vegvesenet har begrunnet kravet med. Pretec hadde fått en uttalelse fra en ingeniørgeolog, og her var konklusjonen med at tilleggskravet til duktilitet ikke har noen praktisk verdi for vurderingen av boltenes evne på dette punktet.

Pretec mente også at risikoen for bevegelser i bergmassen er liten, siden kontrakten gjelder utbedringer i etablerte tunnelløp, hvor fjellet har satt seg.

Siden uenigheten er av svært teknisk faglig karakter, så mener nemnda at Vegvesenets innkjøpsfaglige skjønn veier tungt. Klagenemnda ser ikke seg selv som rette instans for å drøfte fysiske egenskaper som bergbolters motstand mot trykk. Viktigere da å bedømme om Vegvesenets vurdering i forhold til konkurransereglene holder vann, så å si. 

Vegvesenet har forklart at etaten er uenig i det som Pretec mener: At kravet i konkurransen er uhensiktsmessig og uegnet til å si noe om sikringsboltenes motstandsevne. Etaten framhever at en del sikringsbolter skal monteres i nysprengte nisjer i tunnelene, og der er risikoen for store bevegelser i bergmassen fremdeles høy. Og Vegvesenet sier faktisk at, ja, de kunne muligens laget andre tekniske krav eller nyanseringer for å sikre boltenes motstandsevne. Men det ville krevd en større utredning, og hadde dermed blitt for omfattende og ressurskrevende i forhold til størrelsen på prosjektet.

Kofa har ikke noen rettslige innvendinger mot Vegvesenets vurderinger på dette punktet.

Kort sagt: Pretecs klage har ikke ført fram, og Statens vegvesen har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

Nemndas avgjørelse er fra 9. mai i år.

Les også

Forsiden akkurat nå