- Fv 659 Nordøyvegen skal gi fastlandssamband for øyene Lepsøya, Haramsøya, Flemsøy/Skuløy og Fjørtofta i Haram kommune (Nordøyane) og Harøya i Sandøy kommune.
- Både Haram og Sandøy kommuner inngår i nye Ålesund kommune fra 1. januar 2020
- Nordøyvegen skal gi fastlandssamband for 2700 mennesker.
- Prosjektet Nordøyvegen innebærer bygging av tre undersjøiske tunneler, en miljøtunnel og tre bruer. Den lengste undersjøiske tunnelen blir på 5730 meter. Vegsambandet er totalt 37 km langt.
- Arbeidet med å realisere Nordøyvegen ble oppstartet i 1963. Fylkestinget vedtok 12. desember 2016 at Nordøyvegen skulle bygges basert på en kostnad på 3,5 milliarder kroner. Forskjæringene er gjort ferdig, men kostnadsrammen sprakk da anbudene for hovedkontrakten ble åpnet. Skanska Norge vant med en tilbudssum på 3,025 milliarder kroner. Elektrokontrakten er ennå ikke utlyst.
- Spørsmålet om vegprosjektet skal realiseres behandles på nytt i fylkestinget 10. desember 2018. Fylkesutvalget mener at en ramme på 4,9 milliarder kroner er tilstrekkelig, mens fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik mener prosjektet vil koste 5,6 milliarder kroner. Han står fast på at anbudskonkurransen bør avlyses i denne omgang.
- Det har versert mange regnestykker med store sprik. Lederen i Samferdselsutvalget, Kristin Sørheim, mener at totalt låneopptak for fylkeskommunen kan begrenses til 2,9 milliarder kroner, mens administrasjonen i fylkeskommunen har operert med 4,4 milliarder kroner i totalt låneopptak.
- Analyseselskapet Deloitte har regnet ut at selv om Nordøyvegen blir 1 milliard dyrere enn beregnet vil prosjektet være lønnsomt. Netto besparelse ved å bygge vegen vil være 611 millioner kroner.
- Det har vært stor uenighet knyttet til finansieringsmodellene angående kontantstrøm og inflasjonsvirkning. Fylkesrådmannen valgte så sent som 3. desember å sende ut en pressemelding der han varslet en justert kontantstrømanalyse.
- I det store bildet mener motstanderne av Nordøyvegen at prosjektet er så dyrt at det vil gå ut over blant annet videregående skoler, fylkesveger, kultur og andre fylkeskommunale investeringer og tjenester i hele Møre og Romsdal. Bakteppet er at fylkeskommunen har en dårlig økonomi allerede FØR investeringene i Nordøyvegen. Møre og Romsdal har landets tredje høyeste etterslep på vegvedlikehold. Flere bruer er i dårlig forfatning.
- Tilhengerne av Nordøyvegen peker på at en stor del av finansieringen av Nordøyvegen er penger som ikke kan brukes til noe annet, og kommer fra andre kilder enn fylkeskommunen. Det gjelder fergeavløsningsmidler, RDA-midler (Regional differensiert arbeidsgiveravgift), bompenger samt kommunale og private tilskudd.
- Fremskrittspartiet og Senterpartiet er i hovedsak ja-partiene i fylkestinget, mens flertallet i Arbeiderpartiet og SVs ene representant mener prosjektet er blitt for dyrt. De øvrige partiene ser ut til å være delt mer eller mindre på midten.
LES OGSÅ: Politiker-ja til Nordøyvegen: Kan stå ferdig allerede i 2022
