Ny teknologi vil gjøre det nødvendig å tenke nytt både om hvilke veier som skal bygges, og hvordan man skal bygge dem. Bildet er fra E18-anlegget ved Tvedestrand.
Ny teknologi vil gjøre det nødvendig å tenke nytt både om hvilke veier som skal bygges, og hvordan man skal bygge dem. Bildet er fra E18-anlegget ved Tvedestrand. (Foto: Hampus Lundgren/AF Gruppen)

Teknologi og fremtidens transportinfrastruktur

Ny teknologi kan gjøre det nødvendig å endre måten vi bygger vei på

I dag fikk samferdselsministeren overrakt en rapport om hvordan teknologi vil velte om på transport og samferdsel. Det kan få konsekvenser for Vegvesenets håndbøker for veibygging og veiutforming.

Ekspertutvalget for teknologi og fremtidens transportinfrastruktur mener elektrifisering, selvkjørende biler, og delingsøkonomi vil tvinge myndighetene til å planlegge samferdselsprosjekter på nye måter, for å sikre at ikke prosjektene som legges inn i Nasjonal Transportplan er utdaterte før de står ferdige.

Utvalget overleverte i formiddag sin rapport om hvordan teknologiutvikling vil påvirke transport og samferdsel i Norge, til samferdselsminister Jon Georg Dale.

Under overrekkelsen påpekte utvalget at selv om det ikke er lett å spå akkurat når vi kommer til å merke konsekvensene av ny teknologi, så vil konsekvensene slå inn i løpet av levetiden til dagens infrastruktur.

Må vurdere å justere N100 og N200

På spørsmål fra Veier24 om ny teknologi gjør at man må se på utformingen av veinormalene N100 (Vei- og gateutforming) og N200 (veibygging) rett og slett for å forberede veiene for nytt teknologisk utstyr, var samferdselsministeren klar.

– Det er åpenbart at å justere veinormalene og håndbøkene for hvordan veier skal bygges og utformes, er noe som må vurderes når man skal forberede transportsektoren for framtidig teknologi. De er jo kun basert på tekniske løsninger, og ikke på hvilke behov fremtidens veier skal løse, sier Jon Georg Dale til Veier24.

Vi må vurdere å endre N100 og N200 i lys av framtidig teknologiutvikling, sier Jon Georg Dale Foto: Per Helge Seglsten

Samferdselsministeren mener at eventuelle endringer ikke bare vil handle om å bygge veier med nok trekkerør til kabler og sensorer.

– Det er én ting, men vi må også være forberedt på å vurdere om infrastruktur kan dimensjoneres annerledes enn i dag fordi ny teknologi tillater det, sier han.

Hvilke endringer som kan være aktuelle å gjennomføre på hvilke typer veier, vil Dale ikke si noe om. Rapporten sendes ut på høring nå, med svarfrist 1. oktober, og Dale opplyser at både Statens vegvesen og Nye Veier står på lista over høringsinstanser.

Teknologisk stresstest av NTP

Administrerende direktør John-Mikal Størdal ved Forsvarets forskningsinstitutt har ledet det uavhengige ekspertutvalget. Han sier at den ekstremt raske teknologiske utviklinga vi opplever i dag, gir grunn for både gladmeldinger og advarsler.

– Den gode nyheten er at teknologi kan gi oss effektive transportløsninger som både er billigere og mer miljøvennlige i dag, men vi risikerer også å kaste bort milliarder av kroner på utdaterte transportsystemer hvis vi ikke henger med i den teknologiske utviklingen, sa han, og pekte særlig på at arbeidet med Nasjonal Transportplan må vurderes mer opp mot hvilke behov som skal løses og mindre mot hvilke løsninger man skal velge.

– En tunnel, for eksempel, er ikke et behov i seg selv, men et middel for å løse et behov, sier Størdal, og mener at en teknologisk stresstest av tiltakene i NTP vil kunne avdekke mange muligheter til å løse transportbehov mye billigere enn i dag.

Han mener mange av målene politikerne jobber mot i dag, egentlig er midler, og at den teknologiske utviklingen gir oss nye midler til å løse det som egentlig er problemet.

– Ta for eksempel målene om å flytte godstransport fra vei til bane, eller om å oppnå nullvekst i biltrafikken. Det er jo egentlig midler for å oppnå mål om lavere klimagassutslipp, mindre køer, bedre sikkerhet og bedre arealbruk i byene. Men med elektrifiseringen av bilparken, og stadig sikrere biler, så bør midler som bør omformuleres slik at de reflekterer det vi egentlig ønsker å oppnå, sier Størdal.

Foreslår å beholde fergene på E39

Utvalget foreslår derfor at man går bort fra målet om å få godstransporten bort fra veiene, og erstatter nullvekstmålet med et mål som peker direkte mot det samfunnet faktisk ønsker - for eksempel mindre kø og tryggere transport.

Utvalget foreslår også at man har en kritisk gjennomgang av de store prosjektpakkene i kommende NTP (2022-2033) for å avdekke prosjekter man bør vurdere å ta ut av planen fordi den teknologiske utviklingen gjør dem samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

I rapporten bruker utvalget fergefri E39 som eksempel på et prosjekt som kan bli endret etter en slik kritisk teknologi-stresstest. Utvalget skriver at å fokusere på fjordkrysingene i prosjektet ikke nødvendigvis er det som gir samfunnet mest igjen for pengene som investeres, og mener man bør prioritere de samfunnsøkonomisk lønnsomme strekningene mellom dagens fergeleier, og heller vurdere fjordkryssinger ved hjelp av autonome ferger og på sikt droner.

John M Størdal (nummer tre fra venstre) har ledet ekspertutvalget som i dag overleverte rapporten sin til samferdselsminister Jon Georg Dale. Foto: Samferdselsdepartementet

Størdal trakk også fram Elon Musk for å vise hvordan vi må forberede oss på ny teknologi. 

– Elon Musk sier at i framtiden vil alle Teslaer kunne «jobbe» som selvkjørende drosjer når eierne selv ikke bruker dem. Ingen av oss kan vite om det faktisk kommer til å skje, men vi kan heller ikke utelukke det. Tenk hvilke endringer det i så fall vil kunne innebære for kollektivtilbudet, taxinæringen, budtjenester, bilsalget, veinettet, folks reisevaner og alle næringer som berøres av disse? Som samfunn må vi evne å se slike utviklinger komme før de er over oss, sier Størdal.

Forsiden akkurat nå