Det er blitt flere rettslige etterspill mellom Veidekke og Vegvesenet etter byggingen av E39 Svegatjørn-Fanavegen.
Deler av veien ble overlevert til Vegvesenet i fjor.
Veidekke og Vegvesenet inngikk kontrakt om å bygge prosjektet K10 Svegatjørn–Fanavegen på prosjektet E39 Svegatjørn-Rådal 1. juli 2015. Arbeidene startet opp 1. oktober 2015. Frist for ferdigstillelse var 31. august 2020.
Kontrakten gjaldt ny E39 inkludert av to nye tunneler, Skogafjellstunnelen mot Os i sør og Lyshorntunnelen mot Bergen i nord. Endelausmarka ligger imellom de to tunnelene. Dessuten skulle det etableres massedeponier, ny fylkesvei og industriområde.
For 1,1 milliarder kroner får Vegvesenet 560.000 tonn asfalt – se hvor den havner
Hva med overskuddsmassene?
Det ville bli et stort overskudd av steinmasser fra tunnelene, og også overskudd av myr- og jordmasser fra veitraseen.
Tvisten som nå har vært oppe i Hordaland tingrett dreier seg om bruken av to massedeponier, og blant annet om de kunne brukes til jordmasser.
Våren 2016 kunne byggherren opplyse at myr- og jordmasser ikke kunne plasseres i det såkalte deponi A. Dermed ble det selvfølgelig en diskusjon mellom partene om bruken av de to deponiene kalt A og B. Veidekke mente de hadde krav på tilleggsvederlag for mange ting siden de ikke kunne bruke deponi A til jordmasser. Under resten av prosjektets gang ble deponeringsproblemet løst slik at deler av myrmassene ble plassert i deponi B, og deler av massene ble kjørt vekk til eksterne deponier.
I april 2020 tok Veidekke ut stevning for Bergen tingrett (nå: Hordaland tingrett) med krav om tilleggsbetaling. Vegvesenet krevde seg frifunnet.
Saken omfattet i sin tid også et krav på tilleggsvederlag for arbeider i Svegatjørn, men dette spørsmålet ble forlikt under rettsmekling i februar 2021.
Retten med sakkyndige meddommere brukte seks rettsdager i mai og juni i år på å behandle saken.
Full seier for underentreprenør: Dømt til å punge ut da brubygging ble mer omfattende
Krav: Nesten 41 millioner
Veidekke krevde tilleggsvederlag på til sammen drøye 27,7 millioner kroner eks. mva. for
dekning av tilleggsarbeider og økte kostnader som følge av endringen. I tillegg krevde konsernet dekning av lønns- og prisstigning med nesten 1,6 millioner kroner, samt såkalt avsavnsrente beregnet til nesten 3,4 millioner. Dessuten forsinkelsesrente av diverse beløp.
Samlet krav fra Veidekke: Nesten 41 millioner kroner, samt renter og sakskostnader.
Vegvesenet mente at det ikke er påvist årsakssammenheng mellom endringen og de pådratte kostnadene for store deler av kravet. Dessuten var de økte utgiftene ikke dokumentert godt nok. Etaten krevde full frifinnelse.
Pauser Killingmo-rettssaken – må sjekke bevismaterial
Retten støttet Veidekke
Men det viser seg at Vegvesenet er på tynn is i Hordaland tingrett.
Retten mener samlet sett at «en normalt forstandig tilbyder vil oppfatte
konkurransegrunnlaget slik at han har en valgrett med hensyn til plassering av jordmassene i deponi A og (eventuelt) B.»
Tidlig i 2016 fikk altså entreprenøren vite at at deponi A var regulert til næringsområde og at det derfor ikke kunne legges jordmasser der.
Men så var det slik at kontrakten faktisk ga adgang til å deponere jordmasser permanent i deponi A, og Vegvesenet har erkjent akkurat det, ifølge rettens referat. Etaten mente likevel under rettssaken at det ikke innebar en endring.
Retten mener det er åpenbart at «det innebærer en endring i kontrakten dersom en
entreprenør fratas en valgfrihet som ligger i kontrakten. Det fremgår ikke av kontrakten at
jordmassene ikke kan deponeres i deponi A, og Veidekke hadde dermed i utgangspunktet
adgang til å plassere jordmassene der.»
Så til Veidekkes spesifikke krav på en del områder hvor det ble ekstra kostnader:
- Flytting av jordmasser fra en rasteplass til jorddeponiet i deponi B: Veidekke krevde vel 330.000 kroner. Retten gir ikke medhold.
- Mottak steintipp: Veidekke tilkjennes nesten 2,6 millioner.
- Lengre transport av stein til deponi: Entreprenøren får rundt 650.000 kroner.
- Lengre transport av stein til og fra knusing: Veidekke har krav på tilleggsvederlag på nesten 2,4 millioner.
- Mellomlagring stein: Veidekke får nærmere 2,3 millioner kroner.
- Mottak jordtipp: Veidekke har krav på tilleggsvederlag på drøye 2,8 millioner.
- Intern flytting av masser i deponi B: Veidekke har krav på litt over 235.000 kroner.
- Bortkjøring av jord: Veidekke har krav på tilleggsvederlag på vel 7,8 millioner kroner.
- Ekstra kostnader til lagerplass, knuseverk og asfaltverk: Veidekke tilkjennes skjønnsmessig 6,25 millioner kroner.
- Avsluttende arbeider i massedeponi B: Veidekke har krav på litt over 543.000 kroner.
Retten kommer til at Veidekke har krav på et totalt tilleggsvederlag på 25.556.292 kroner eks. mva. I tillegg kommer lønns- og prisstigning, som er avrundet til snaue 1,5 millioner.
Samlet tilleggsvederlag blir dermed på litt over 27 millioner kroner. I tillegg kommer merverdiavgift på drøye 6,75 millioner, og Veidekke tilkjennes også avsavnsrente på vel 3,1 millioner kroner. Samt forsinkelsesrente for store deler av det totale beløpet.
Tilnærmet full seier for entreprenøren, og Veidekke tilkjennes også sakskostnader på vel 1,8 millioner kroner.
Dommen er avsagt 24. september i år, og partene har en måned på seg til å fremme en eventuell anke.
Mener pengebruken er hemningsløs: – Frekkhetens nådegave
