OFV

Ny rapport: Kvaliteten på norske veier blir stadig bedre

Det viser en rapport som Vista analyse har utarbeidet på vegne av Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Her sammenlignes data fra 2019 mot tilsvarende tall i 2014 da OFV fikk gjennomført et tilsvarende arbeid.

 Mens det brukes 500.000 kroner per kilometer riks- og europavei per år, er forbruket på fylkesveiene gjennomsnittlig 200.000 kroner per år, viser rapporten fra Alta Vista og OFV.
Mens det brukes 500.000 kroner per kilometer riks- og europavei per år, er forbruket på fylkesveiene gjennomsnittlig 200.000 kroner per år, viser rapporten fra Alta Vista og OFV. Foto: Paul Kleiven / NTB
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
7. des. 2021 - 08:00
  <i>Foto:  Jarle Skoglund</i>
  Foto:  Jarle Skoglund

Og konklusjonen er hyggelig lesning: Veienes kjøretekniske kvalitet viser forbedring for alle veityper og for alle fylker, selv om det fortsatt er mange strekninger med lav standard.

Riks- og europaveiene har størst forbedringer, men bevilgningsøkning på 24 prosent til drift og vedlikehold fra fylkenes side har bedret også kvaliteten på fylkesveiene betraktelig. 

I samme tidsrom har ulykkene på riks- og fylkesveinettet falt betydelig, på tross av økt trafikkmengde.

Les også

Kysten av Helgeland: Ny, diger driftskontrakt

Dårligere standard på sekundærveinettet

Men: Store deler av riks- og fylkesveiene i landet holder en lavere standard enn det som er satt som mål for de ulike veikategoriene. Spesielt de sekundære fylkesveiene holder en relativt dårligere standard enn de øvrige veikategoriene, slås det fast i OFV-rapporten.

Det er store regionale forskjeller, hvor Vestland, Agder og Troms og Finnmark scorer relativt dårligst på indikatoren for veienes kjøretekniske kvalitet.

Drift- og vedlikeholdsutgifter 2015-2019 per kilometer vei (1.000 kroner per år) <i>Illustrasjon:  Vista Analayse</i>
Drift- og vedlikeholdsutgifter 2015-2019 per kilometer vei (1.000 kroner per år) Illustrasjon:  Vista Analayse

– Likevel ser vi en tydelig forbedring av det norske veinettet i perioden 2014-2019. Vår indikator for kjøreteknisk kvalitet viser en forbedring for alle veityper og alle fylker. Det er særlig kvaliteten på veidekke og veidekkets bredder som har bedret seg. Vi finner større forbedringer for riks- og europaveier sammenlignet med fylkesveiene, noe som bidrar til økende forskjeller i veistandard, heter det i rapporten.

Fylkesvei
Les også

NAF ut mot vedlikeholdet av fylkesveier: − Etterslep på 105 milliarder kroner

Det brukes mer på drift og vedlikehold av veinettet

Utgiftene til drift og vedlikehold av veinettet har økt betydelig i de senere år. I perioden 2015-2019 brukte fylkeskommunene gjennomsnittlig 8,8 milliarder 2019-kroner per år til drift og vedlikehold av fylkesveier, en økning på 24 prosent sammenliknet med perioden 2010-2014 da det ble brukt 7,1 milliarder kroner per år.

Statens vegvesens utgifter til drift og vedlikehold av europaveier og riksveier var gjennomsnittlig 5,8 milliarder 2019-kroner i perioden 2015-20192.

I perioden 2010-2014 anslås det i rapporten at de gjennomsnittlige årlige kostnadene var 4,7 milliarder kroner. Økningen i utgifter har vært på 23 prosent, dvs. tilsvarende utgiftsøkningen for fylkesveiene.

Fylkeskommunenes brutto investeringskostnader til fylkesveiformål
Fylkeskommunenes brutto investeringskostnader til fylkesveiformål

Målt per kilometer er utgiftene vesentlig høyere på riks- og europaveier sammenliknet med fylkesveiene. Mens det brukes 500.000 kroner per kilometer riks- og europavei per år, er forbruket på fylkesveiene gjennomsnittlig 200.000 kroner per år.

Det er store variasjoner mellom fylkene, med høyest drift- og vedlikeholdskostnader i vestlandsfylkene og Viken og lavest kostnader i Agder og Innlandet.

Statnetts 300 kV linje mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo ble satt i drift i 1952. Mastene er i snitt 21 meter høye. Forbindelsen skal nå oppgraderes til 420 kV. Statnett prioriterte først ny luftlinje som ville krevd 38 meter høye master, og større bredde.
Les også

Velger rådyr kabelløsning – billigere alternativ er like godt

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Ulykkesrisikoen er redusert på norske veier

Det er høyest antall ulykker, med personskader og med alvorlig eller fatalt utfall, per kjørte kilometer på fylkesveiene. Det har vært en generell reduksjon i ulykkesfrekvensen på norske veier. Antall ulykker med personskade per millioner kjøretøykilometer er redusert med 33 prosent i perioden 2014-2019.

Reduksjonen i ulykkesfrekvens har vært noe større på de sekundære fylkesveiene, men det er fortsatt slik at ulykkesrisikoen på fylkesveier er nesten dobbel så stor som på europaveier.

Reduksjonen har vært størst for ulykker hvor involverte har hatt lettere skader. For ulykker med alvorlig eller fatalt utfall er ulykkesfrekvensen redusert med 19 pst. Det er ingen store forskjeller i redusert ulykkesrisiko mellom de ulike veikategoriene, men reduksjonen har vært minst for de sekundære fylkesveiene.

3,6 milliarder kroner vil det koste å oppgradere de 25 gjenstående tunnelene, sier fylkesvegsjef Ole Jan Tønnesen
Les også

Advarer om pengemangel

Trafikkvekst, men ikke i Oslo

Vis mer

I perioden 2014 – 2019 har det, i henhold til registreringer i NVDB vært en trafikkvekst på 6,1 prosent for korte kjøretøy (personbiler) og 13 prosent for lange kjøretøy. Tallene er noe høyere sammenliknet med SSB sine, som med andre metoder beregner en trafikkvekst på 4,2 prosent for norskregistrerte kjøretøy i perioden.

I NVDB beregnes en nedgang i trafikken i Rogaland og Oslo i perioden, størst vekst finner vi i Vestfold og Telemark med 15 prosent trafikkvekst.

Tre entreprenører har levert pristilbud for driftskontrakt i Møre og Romsdal.
Les også

Møre og Romsdal: Hårfin margin mellom to entreprenører

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.