Gang- og sykkelbrua over Ring 3 ved Ullevål stadion sto ferdig sommeren 2019.
Gang- og sykkelbrua over Ring 3 ved Ullevål stadion sto ferdig sommeren 2019. (Foto: Bjørn Olav Amundsen)

NGI krevde opp mot 80 mill for å avgi grunn til denne gangbrua. Fikk ingenting

Drøye 2,6 dekar gikk med av tomta til NGI gikk med da gangbrua over Ring 3 i Oslo ble bygd.  Og hvor mye er det verdt. I praksis ingen ting.

Da Vegvesenet skulle bygge den nye gang- og sykkelbrua over riksvei 150 (Ring 3) og Sognsveien ved Ullevål stadion i Oslo, så kom det til å gå ut over arealet til grunneier Stiftelsen Norges Geotekniske Institutt (heretter kalt NGI).

NGI måttet avstå cirka 2620 m2 permanent, og rundt 61 m2 er permanent klausulert til bruk for lysmaster.

Vegvesenet og NGI inngikk i desember 2016 avtale om såkalt forhåndstiltredelse av grunn, men partene er senere ikke blitt enige. Den nye gang- og sykkelbrua sto ferdig sommeren 2019.

Dermed gikk det til skjønn i Oslo tingrett, og her ble NGI tilkjent 16 millioner kroner i erstatning samt rundt 750.000 kroner i sakskostnader.

Vegvesenet anket, og det ble holdt overskjønnsforhandlinger i Borgarting lagmannsrett 3. til 6. mars 2020. Retten besto at lagdommer og to skjønnsmedlemmer.

Det sentrale spørsmål et er i hvilken grad som NGI kunne nyttiggjøre seg arealet, altså om det kunne bli utbygd og/eller solgt, og til hvilken pris.

Vegvesenet mente grovt fortalt at veiarealet som var ekspropriert har spist av et areal som uansett brukes og skal brukes til et torg. Arealet kunne ikke NGI regne med å få bygge ut uansett.

NGI var uenige, og kunne vise til faglige beregninger som anslo et stort tap, ja, nærmere 80 millioner kroner. Uansett ville tapet være på et sted mellom 52 og 70 millioner, avhengig av utnyttelsesgraden.

Deler av saken dreier seg om kommunens vurderinger av sannsynligheten for at det skal kunne bli utbygging på området, og i så fall hvor mye.

Les også

Retten delte seg

Lagmannsretten har delt seg i denne saken.

Flertallet på to dommere er enig med Vegvesenet i at mengden av bebyggelse på byggbart areal bestemmes av andre forhold enn eiendommens areal før og etter inngrepet. Lagmannsrettens flertall mener det er avgjørende at grunneier NGI eller utbygger ikke på noe tidspunkt kan ha hatt noen forventning om å få bygge på dette arealet.

Lagmannsrettens flertall kan dermed ikke se at grunneier har hatt økonomisk tap som følge av ekspropriasjonen.

Lagmannsrettens mindretallet er uenig, og kom til at ekspropriasjonserstatningen burde settes til 46,4 millioner kroner.

Men erstatningen settes i tråd med flertallets oppfatning til null kroner.

Les også

Altfor høye sakskostnader

NGI krevde sakskostnader på i alt vel 1,12 millioner dekket for lagmannsretten. Men det var for høyt, mente retten, og satte summen ned til 500.000 kroner.

Det samme gjaldt dekning av utlegg for vitner på 319.000 kroner. Blant annet hadde en arkitekt sendt en regning på 245.000 kroner, basert på følgende innsats: «Han møtte under befaringen som varte under en og en halv time og forklarte seg påfølgende dag i noe over en time. Saksforberedelsen forut for dette vitnemålet må ha vært begrenset, da dette er en sak han har arbeidet med for utbygger i lang tid.»

Dekningen av utlegg for vitner ble derfor satt ned til 80.000 kroner. 

NGIs krav for sakskostnader for tingretten ble forøvrig også redusert av lagmannsretten.

Dommen er avsagt 15. mai i år.

Les også

Forsiden akkurat nå