Håndbok 111 – Vegvesenets og entreprenørenes «Bibel» i vintervedlikeholdet – forteller om et par viktige forskjeller fra i fjor til i år som bilister og andre trafikanter vil merke godt:
Todelingen mellom «svart» og «hvit» veg på hovedvegnettet forsvinner og blir erstattet med sju differensierte driftsklasser. Her blir det mindre salting, mer bruk av fastsand og mer kosting.
Det blir skjerpede krav til strøing/snørydding av gang- og sykkelvegnettet, busslommer, trapper og andre steder der gående og syklende ferdes.
Senioringeniør Kjell Haukeberg har hovedansvaret for må kurse entreprenørene som skal utføre vintervedlikeholdet i Møre og Romsdal og Trøndelag-fylkene. Han forteller til Våre Veger at det er flere endringer, men at dette er de to viktigste punktene.
Sju nye driftsklasser
Tidligere har vi vært vant til to hovedkategorier på hovedvegnettet. Nær byene har det vært saltet for å oppnå «svart» asfalt om vinteren. Det har vært et nokså markert skille mellom «svart veg» og «hvit veg».
Haukeberg forteller at det nå blir sju driftsklasser, hvorav A er den strengeste og E er den som setter minst krav til brøyting og strøing.
Driftsklasse A-standard (DKA) vil en finne på sterkt trafikkerte veger på Østlandet og ved de største byene. Der skal det være bar asfalt nokså umiddelbart etter snøfall. Godkjente føreforhold er bar veg (våt/tørr).
Den nest strengeste klassen, DKB, setter krav til bar asfalt i hjulsporene mellom 2,5 og fem timer etter snøfall. For å gjøre det ekstra vanskelig for entreprenørene er DKB inndelt i tre kategorier.
Her gjelder det åpenbart å holde tunga beint i munnen for den som skal stå for brøyting, salting og strøing.
Les også:
Mindre og smartere salting
– Betyr dette at noen vegstrekninger som tidligere hadde krav til bar asfalt nå får krav til kun bar asfalt i hjulsporene?
– Ja, det er korrekt. Det legges opp til mindre og smartere salting enn tidligere. Saltforbruket vårt, som økte år for år, har allerede flatet ut og gått noe ned. Det skal enda mer ned, sier Haukeberg.
Salt skal i større grad erstattes av oppvarmet sand (fastsand) der det ligger til rette for det. I tillegg skal det kostes på flere strekninger enn tidligere. Egnet utstyr har kommet på markedet i løpet av de aller siste årene.
Gangvegene blir bedre
Håndbok 111 forteller oss også at gang- og sykkelvegnettet skal prioriteres sterkere for strøing/snørydding. Det gjelder langs riksvegnettet og langs fylkesvegnettet i de fylkene som har valgt å legge kravene i håndbok 111 til grunn for vintervedlikeholdet.
Ifølge Haukeberg er det de fleste, og kanskje alle. Han vet at noen fylker har diskutert kostnadene knyttet til en forbedret vinterstandard. Haukeberg legger ikke skjul på at mange av endringene som skal gjennomføres denne vinteren er fordyrende.
– For gang- og sykkelvegnettet stilles det ganske tøffe krav. Her skal det ryddes raskere og strøs bedre enn tidligere. Det gjelder også busslommer, trapper og underganger. Dette vil kreve annet utstyr, og et bedre driftsopplegg fra entreprenøren. Det setter også krav til kompetanse og til forståelse. Det vil være krevende, men er fullt oppnåelig, mener Haukeberg.
Les også:
Mange uerfarne kommer inn
Haukeberg er likevel noe bekymret for at det kommer så mange nye inn i vintervedlikeholdet på en gang.
Under fjorårets evaluering av vinterkursene viste det seg at tallet på nybegynnere i vintervedlikeholdet, det vil si folk som har null til to år på baken, er oppe i 40 prosent på landsbasis.
Den delen av mannskapene som sitter med lang erfaring er raskt på veg nedover. Utskiftingen går noe raskere enn ønskelig, mener Haukeberg.
Distriktssjef Johnny Skår hos Mesta merker – i likhet med andre i bransjen – at mange av de erfarne folkene forlater yrket.
– En årsak kan være at vintervedlikehold kan være veldig krevende. Snøen har en tendens til å komme på natt eller helg. Da er det bare å stille opp. Jeg tror folk også verdsetter fritid mer enn tidligere og at dette kan være noe av årsaken til frafallet av erfarne medarbeidere,
sier Skår.
Les også:
