Agderposten skriver i lederartikkelen at dersom Statens vegvesen hadde bygget E18 mellom Arendal og Tvedestrand hadde vegen vært ferdig i løpet av 2023. Det er ikke riktig. Den hadde stått ferdig høsten 2018, altså for noen måneder siden.

Dette ble senest poengtert i begynnelsen av januar da Stortingets transport- og kommunikasjonskomité besøkte Nye veiers lokaler på Longum. Der var også Agderposten tilstede, og burde kanskje ha fått med seg dette faktum i senere reportasjer og lederartikler. 

Klar for bygging

Da Nye veier i løpet av 2015 – 2016 tok over E18 Arendal – Tvedestrand var det flere ting som allerede var klart.

  • Grunnerverv og to oppstartsentrepriser for rundkjøringer på dagens E18 samt skogrydding og adkomstveier inn i ny E18-trasee ble påbegynt våren 2015.  
  • Prosjektering og utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for to hovedentrepriser ble ferdigstilt høsten 2015. Forutsetningen var at disse entreprisene skulle lyses ut samtidig våren 2016. Entreprenørene kunne da gi pris på en del eller begge. 
  • Forutsatt ferdigstillelse fra Rømyr i Tvedestrand til Longum park der det skulle bygges en liten midlertidig tilkobling var 1.oktober 2018. 
  • Resterende strekk inkludert nye broer over Råna-kanalen og ombygging av Harebakkenkrysset var satt til 1.juli 2019.
  • Etterarbeider med ombygging av dagens vei rundt Fiansvingen og opprusting av etterslep på gamle E18 skulle utføres vår/sommer 2019. 

Denne fremdriften var drøftet og anbefalt i KS2 med en kostnadsreduksjon på mellom 250 og 400 millioner kroner.

Statens vegvesen hadde en todelt entreprise klar til utlysning ved juletider 2016 som ville medført ferdigstillelse høsten 2018. Agderposten skrev selv om statsråd Ketil Solvik-Olsens besøk på regionvegkontoret på Harebakken 14. april 2014 med lovnad om nødvendig planleggingsmidler for å kunne starte bygging tidlig i 2016. Det er skuffende at Agderposten ikke sjekker egne arkiver. 

Helhetlig og forutsigbar

I lederartikkelen skriver Agderposten at en av suksessfaktorene ved rask ferdigstilling av E18 mellom Arendal og Tvedestrand er forutsigbar og helhetlig finansiering. Avisen peker her på en interessant ting ved vegbyggingen i Norge.

I motsetning til Statens vegvesen, som i alle år har måttet forholde seg til konkrete beslutninger og prioriteringer i Stortinget, har Nye veier fått en ramme å forholde seg til. Det er en ramme som Nye veier styrer selv.

Det betyr at det kan legges opp til mer sammenhengende utbygging, men det vil selvsagt samtidig bety at noen prosjekter får senere gjennomføring. Derfor blir en sammenligning mellom Statens vegvesen og Nye Veier AS som å sammenligne epler og pærer. 

Ønsker Nye Veier velkommen

Det er hevet over enhver tvil at utfordringen Nye Veier har gitt Statens vegvesen har vært av det gode. Statens vegvesen har godt av å bli rykket litt i grunnvollene og få ristet av seg litt støv i organisasjonen. Statens vegvesen har hele tiden, også siden før opprettelsen av Nye Veier, vært innstilt på at alle parter involvert i vegbygging skal spille hverandre gode. Det gjelder fylkeskommuner og kommuner, som vegeier og reguleringsmyndighet, entreprenører som skal bygge og ikke minst befolkningen som skal bruke vegnettet.

Det er også en kjensgjerning av svært mange av de ansatte i Nye Veier AS kommer fra Statens vegvesen.  Det er vel tvilsomt at de er blitt mer intelligente og nyskapende fra fredag til mandag, men det er en åpenbart at andre rammebetingelser påvirker sluttresultatet.

Det var helt naturlig for Statens vegvesen å dele det vi hadde om vegprosjektene Nye Veier skulle ta over i Aust-Agder og Telemark og andre steder i landet. Det var en lang og møysommelig prosess med overføring av kunnskap og personell. Det var fra første stund av klart at det nye statlige utbyggingsselskapet skulle ta over en vesentlig del av Statens vegvesens portefølje i Region sør. Det var også en forutsetning at Nye Veier skulle konsentrere seg om bygging, og etterhvert, drift og vedlikehold av de samme strekningene. 

Det komplette vegfaget

Vegbygging er ikke det eneste Statens vegvesen holder på med. Vegvesenet har hele den overliggende paraplyen som handler om både bygging, drift, vedlikehold, forvaltning og trafikksikkerhet. Vegvesenet driver det komplette vegfaget ut over den rene byggingen.

Statens vegvesen måles hvert år på trafikksikkerheten. Det er det alle i Statens vegvesen på en eller annen måte arbeider med. Trafikksikkerhet er Statens vegvesen viktigste produkt. Sammen med alle samarbeidspartnere innenfor trafikksikkerheten har vi spilt hverandre gode og fått antallet omkomne i trafikken ned i rundt hundre. For 50 år siden var antallet over 500.

Nå har Statens vegvesen fått enda en samarbeidspartner i arbeidet med å skaffe bedre og tryggere veger i Norge. Det er en partner vi skal fortsette samarbeidet med. Sammen skal vi spille hverandre bedre, slik at vi får en enda tryggere og bedre samferdsel og framkommelighet i landet. Da er det viktig at omgivelsene rundt oss faktisk forstår at vi har forskjellige oppdrag og rammebetingelser.