Agder Fylkeskommune fikk kun en tilbyder på en driftskontrakt på 7 mil vei og syntes det var rart, da bransjen (MEF og NLF) hadde etterlyst flere slike kontrakter.
Det er rett at MEF ønsker flere byggherrestyrte kontrakter som er tilpasset geografi og markedet i området. Vi er av den oppfatning at det offentlige vil få flere tilbydere på disse kontraktene, da markedet innenfor drift og vedlikehold av større kontrakter ikke er veldig stort.
Enighet i meklingen for byggeindustrien
Ønsker dialog
Når det gjelder den konkrete kontrakten i Agder er det vanskelig for oss å uttale oss på vegne av bedrifter som vi ikke kjenner vurderingene til. På generelt grunnlag ser vi derimot at det er flere ting med kontrakten som vi mener ikke er formålstjenlig for å skape interesse i markedet. Dette er ting vi gjerne ønsker dialog med de ulike innkjøperne i offentlig sektor om, og vi tror at alle ville vært tjent med dialog i forkant om denne kontrakten.
Kontraktslengden på fire år med ensidig opsjon 1. år, deretter gjensidig opsjon ett år pluss ett år gir usikkerhet for tilbyderne. Fire år er i utgangspunktet for kort tid til avskrivning av maskiner og utstyr, mens man med tre års ensidig opsjon får risikoen ved en feilkalkulert kontrakt tre ganger.
Opsjoner bør være gjensidige og aller helst ikke være på mer enn ett år. Det handler også om det grunnleggende prinsippet innenfor offentlig anskaffelse om forutberegnelighet for tilbyderne, og at man vanskelig kan forsvare en avtale hvor kontraktslengden nesten kan dobles uten leverandørens innflytelse.
Danmark: Selger F-16-fly for over tre mrd.
For stort investeringsbehov
Kontraktens omfang er også vanskelig. En syv mils byggherrestyrt kontrakt kan være en fornuftig størrelse. Utfordringen her at man pakker inn mange ulike fag med store investeringsbehov, og uten nok utnyttelse til å forsvare en investering isolert sett skaper man unødvendig usikkerhet og risiko.
I denne kontrakten var det, i tillegg til vinterdrift, inkludert kantklipp, renhold, grøftrensk osv. som medfører behov for investering av utstyr som man ikke har nok drift på i den enkelte kontrakten.
Alt dette er momenter som gjør at leverandører kan kvie seg for levering av pris på slike kontrakter. Vi håper ikke dette gjør at Vegvesenet og fylkene stopper forsøkene på slike kontrakter, og vi deltar gjerne i diskusjoner om hvordan slike kontrakter bør utformes for å få fleste mulig tilbydere.
Elektrifiseringen i Oslo har ikke gått for raskt
