Vegdirektør Terje Moe Gustavsen.
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen. (Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen)

«Innovasjon fra innsiden»

Innovasjon må komme innenfra, ellers råtner vi på rot, skriver vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Kristin Clemet bruker Vegvesenet som et sannhetsvitne om at offentlige tjenester har mye å lære av private aktører. Hun skriver i søndagsspalten i Aftenposten (02.09.) at Vegvesenet har lært av Nye Veier AS, som er et heleid statlig aksjeselskap for utbygging av strekninger på hovedveinettet.

Vi må hele tiden fornye oss og innrette oss etter framtidas krav og forventninger.

Tidligere har journalist Sveinung Berg Bentzrød listet opp vanskelige saker for den nye samferdselsministeren, og en av disse skal være å fordele utbyggingsprosjekt mellom Vegvesenet og Nye Veier AS. Selskapet som skal ha vært en ubetinget suksess, ifølge Bentzrød.

For å ta det siste, så tror jeg suksess bør måles når en oppgave er utført. Det er ved målgang man får tiden, og det er langt fram for Nye Veiers prosjekter. De veiene folk kjører på er i all hovedsak bygd av Statens vegvesen, først med egen produksjonskapasitet og fra 2003 som byggherre for private entreprenører. Vi bygger ikke de samme veiene på 2010-tallet som vi gjorde på 1960-tallet. Hvert tiår har hatt sine kvantesprang. Det har materialisert seg for eksempel i noen av verdens lengste bruer og dypeste tunneler. Vi må hele tiden fornye oss og innrette oss etter framtidas krav og forventninger.

Veibygging er summen av en rekke fag og disipliner, og disse er i stadig utvikling. I dag vet vi mye mer om trafikksikre veier. Vi vet mer om materialer, metoder og varighet for veier, bruer og tunneler. Dette er innovasjon fra innsiden. Vi har formulert strategier og nye mål – for eksempel visjonen om null drepte og hardt skadde – og vi har til enhver tid egne forsknings- og utviklingsprogram om tema hvor vi må lære nytt. Vi har også mye å lære bort. Våre kolleger kommer til Norge og spør hvordan tallet på trafikkdrepte går videre ned, der man i andre land ser stagnasjon. Tre år på rad har Norge færrest trafikkdrepte i verden i forhold til folketallet.

Ikke glem at Vegvesenet har tilbakelagt mer utbygging av firefeltsvei enn hele Nye Veiers 20-årsportefølje.

Vegvesenet har bygd kompetanse og vi har overført kunnskap. Mange av de ansatte i Nye Veier AS kommer fra Statens vegvesen. De entreprenørene Nye Veier har kontrahert til sine prosjekter har vokst fra små til store og bygd sin kompetanse i samarbeid med oss. Markedet er ikke større enn at de ulike byggherrene i offentlig sektor bruker de samme entreprenørbedriftene og konsulentselskapene, og kunnskapsoverføring går begge veier. Kall det gjerne offentlig-privat samarbeid!

Når Bentzrød utroper Nye Veier til en suksess, så går han god for forventingene som er skapt fra nykommeren. Med slagordet «bedre, billigere, raskere» la man lista høyt. Men ikke glem at Vegvesenet har tilbakelagt mer utbygging av firefeltsvei enn hele Nye Veiers 20-årsportefølje, og skal man sammenligne, så vil man se at kostnadseffektiviteten i mange av Vegvesenets motorvegutbygginger er helt på høyde, enten man ser tilbake i tid eller på de prosjektene vi for tiden arbeider med.

Kostnadene på Vegvesenets E6-utbyggingen gjennom Østfold på 2000-tallet (justert til 2016-kronverdi) er betydelig lavere enn kontraktssummene Nye Veier og Vegvesenet inngår i dag. Den svenske riksrevisjonen har undersøkt utviklingen i entreprenørprisene og konkludert med at de øker langt mer enn andre kostnadsindekser. Dette er i høy grad en problemstilling også i Norge. Her ligger de virkelige store pengene.

Jeg har ikke ytret mye om nyskapningen Nye Veier AS. Rett og slett fordi det er regjeringens privilegium å organisere sin forvaltning, og vi i forvaltningen skal rette oss etter politiske styringssignaler. En organisasjon er ikke et mål i seg selv, det er et verktøy.

Men når det er sagt, så fornemmer jeg noe i tiden som litt for lett kaster det velprøvde over bord til fordel for nye innpakninger. Vi har i mange år ivret for nye rammebetingelser. Veibyggingen kunne vært organisert etter mange modeller. Vegvesenets byggherrevirksomhet kunne vært omdannet til et foretak, eller skilt ut som en egen enhet med utvidede fullmakter, men fortsatt innenfor en offentlig ramme. Det er slik det svenske Vägverket – senere Trafikverket – valgte å gjøre det. Men til tross for noen ulemper med å være «etat» har Statens vegvesen hatt en produktivitet i sine prosjekter som er helt i front.

Det blir spennende å følge den videre utviklingen. Får vi se gode resultater av veibygging med Nye Veiers rammebetingelser, kan det gi positive virkninger både for Nye Veier og Statens vegvesen i framtiden.

LES OGSÅ: «Vi, dei og oss»

LES OGSÅ: «Hva skjer med tunneler når det store skjelvet kommer?»

LES OGSÅ: Ja til veivedlikehold, nei til Senterpartiets forfall

Forsiden akkurat nå