Før 2020 hadde Statens vegvesen det operative ansvaret for både riks- og fylkesveier i hele landet. Dette ble kalt «sams» veiadministrasjon, og ble begrunnet i effektivisering. Fylkeskommunene har hele tiden hatt hånd om økonomien via egne budsjetter og styringssystemer. Det var likevel en del fylkespolitikere som mente de ble sittende for mye på sidelinjen, og at Statens vegvesen ikke var flinke eller raske nok til å følge opp politiske vedtak i fylket sitt.
Dette var hovedgrunnen til at både nye og gamle fylker fikk egne vegadministrasjoner fra 2020. I forbindelse med regionreformen ble det altså opprettet egne vei- eller samferdselsavdelinger både i de nye storfylkene og i de mindre, som Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland. Dermed ble det en oppsplitting av det «tunge» fagmiljøet i Statens vegvesen.
Dette ble ordnet ved at de ansatte i Vegvesenet fikk tilbud om å søke på stillinger i fylkene. Det viste seg at det var mange av oss som ønsket seg til blant annet Viken og Innlandet, ikke minst fordi man så for seg store og interessante fagmiljøer. Lønn spilte ingen rolle, da alle som gikk til fylkeskommunen skulle beholde lønna de hadde i Statens vegvesen, verken mer eller mindre.
Vi som takket ja til å melde overgang til Viken fylkeskommune sommeren 2019, ble nok noe overrasket da styringspartiene etter fylkestingsvalget i 2019 bygde sin samarbeidsplatform på oppløsing av storfylket. Her skulle vi bygge opp et nytt fylke, med blant annet en ny stor veiadministrasjon med rundt 350 ansatte, for så å legge det ned så snart som mulig. Altså før man hadde fått testet om storfylket var liv laga. Noen vil nok hevde at dette ikke er så veldig dramatisk, da de ansatte vil beholde jobben i ett av de nygamle fylkene Akershus, Østfold og Buskerud.
Men fagmiljøet vil bli ytterligere oppsplittet, og for de fleste av oss betyr det veldig mye for jobben vi utfører at vi er en del av en stor og faglig sterk gruppe. Dette gir også gode resultater i det vi skal levere.
Det er kanskje ikke alle som er klar over hvor mange fag som er involvert, både i forbindelse med planlegging, bygging og drift/vedlikehold av veier. Å planlegge et veiprosjekt innbefatter mer enn bare å tegne streker på et kart. Det er behov for både geoteknikere, landskapsarkitekter, Va-kompetanse (vann og avløp), naturforvaltere, trafikksikkerhets- og konstruksjonsekspertise og mere til.
Som følge av en ytterligere oppsplitting av fagmiljøet er det flere enn meg som er bekymret for ivaretakelse av det gode samarbeidet vi, tross oppstartsutfordringer og pandemi, har klart å etablere i Viken. Fykets administrasjon beskriver nettopp det å beholde og rekruttere medarbeidere som en ytterst stor risikofaktor dersom Viken vedtas oppløst. De små fylkene vil neppe være i stand til å etablere et like attraktivt fagmiljø som Viken.
Vi har hittil hatt gode søkere til ledige stillinger, og mange av disse påpeker at de ser det som attraktivt å jobbe i et stort fylke som Viken. Men hvor mange vil søke seg til en organisasjon i oppløsing, og der nye småfylker ikke vil være operative før i 2024? I tillegg vil fagmiljøene bli små. Mange vil måtte forvente å være ganske alene innenfor sitt område, faktisk. Jeg frykter at mange vil søke seg vekk før den tid, og det er for tiden nok av alternative arbeidsgivere, spesielt i Oslo-området. Derfor melder jeg min bekymring for hvordan vi vil bli stand til fortsatt å sikre gode veier og trygge trafikkforhold også i framtida. Samferdselsområdet i Viken, og i alle andre store fylker, er antakelig området som vil merke de mest negative konsekvensene ved en eventuell fylkesoppsplitting.
