BRUER

Membranfirma krever nesten 7 millioner fra SRBG i rettssak 

Dansk firma mener Joint Venture-selskapet SRBG misligholdt kontrakten under byggingen av brua.

Nå blir det rettssak om membranleggingen på Hålogalandsbrua.
Nå blir det rettssak om membranleggingen på Hålogalandsbrua. Foto: Statens vegvesen
24. juni 2019 - 11:10

26.-28. juni skal Ofoten tingrett behandle et søksmål fra danske Kemitura Bro & Tunnel (KBT) mot hovedentreprenøren for byggingen av Hålogalandsbrua ved Narvik, Joint Venture-selskapet SRBG-VNG (heretter kalt SRBG).

Det danske firmaet krever drøye 6,9 millioner kroner pluss sakskostnader. Årsaken er at membranfirmaet meldte stopp i arbeidet på brua i oktober 2018 fordi de hadde nesten fire millioner kroner utestående hos hovedentreprenøren.

SRBG avviser kravet, og mente det var illojal opptreden fra KTB som gjorde at SRBG hevet kontrakten. Deretter ferdigstilte SRBG selv det som måtte gjøres for at brua kunne åpnes i tide.

Kineserne krever 5,3 millioner

SRBG mener også å ha krav på de merkostnader hevingen medførte, og har anslått en sum på totalt rundt 5,3 millioner kroner.

I mai 2018 inngikk partene avtale om at KBT skulle utføre en del spesifisert membranarbeid på Hålogalandbrua. Arbeidet skulle utføres i juli og august 2018.

KBT mener at SRBG var ansvarlig for at arbeidet ble betydelig forsinket, og dermed at de avtalte tidsfristene i kontrakten ble suspendert. Ifølge KBT skapte forsinkelsene to problemer for dem:

  • Annet arbeid på brua hindret rasjonell drift for KBT. Membranen måtte påføres på mindre arealer av gangen. Det krevde overlapp i skjøtene for å opprettholde kvaliteten, og innebar økt materialbruk.
  • Vær og klima utover høsten gjorde det umulig å påføre membran som holdt god nok kvalitet.

  • Se video: Endelig åpnet Norges nest lengste hengebru

Fire millioner utestående

Den 9. oktober sendte KBT en 24 timers stopp-varsel til SRBG fordi membranfirmaet hadde nesten fire millioner kroner utestående hos hovedentreprenøren. Varselet var begrunnet i både faktisk og forventet mislighold.

To dager senere hadde KBT fortsatt drøye 2,5 millioner kroner utestående, og meldte stopp i arbeidet under henvisning til Norsk Standard 8406.

SRBG har begrunnet den manglende betalingen med at KBT ikke har dokumentert arbeidet som er utført. KBT avviser påstanden og henviser blant annet til en rekke innsendte rapporter samt overtagelsesprotokoll. Uansett mener KBT at SRBGs påstand om manglende dokumentasjon er framsatt for sent.

SRBG skal flere ganger ha opplyst at KBT reelt sett stoppet arbeidet i begynnelsen av oktober. KBT avviser det, og sier at de var klare til å jobbe fram til arbeidet ble stoppet den 11. oktober. Firmaet var klart til å gjenoppta arbeidet etter 11. oktober dersom utestående fordringer hadde blitt betalt. KBT sier de hadde mannskap og materiell tilgjengelig i Narvik fram til SRBG hevet kontrakten den 21. oktober.

Når KBTs produksjon var minimal i første halvdel av oktober mener firmaet det skyldes dels de klimatiske forholdene, og dels at brua ikke var tilgjengelig som følge av annet pågående arbeid på brua. Det er forhold som KBT mener de ikke kan holdes ansvarlige for.

Hadde ikke telt tilgjengelig

KBT mener SRBG unnlot å gjøre telt tilgjengelig slik at membranarbeidet kunne utføres på tross av det som kalles de klimatiske utfordringene. Ifølge KBT følger det av kontrakten at SRBG var forpliktet til å stille telt til disposisjon for membranarbeidet. KBT mener SRBG kun har vist til temperatur når de har hevdet at de klimatiske forholdene tillot legging av membran i oktober. KBT mener det er langt flere faktorer som avgjør om en membran kan påføres, og viser blant annet til en uttalelse fra membranleverandør GCP.

KBT fastholder at det ikke ville vært mulig å påføre membran under de forholdene som rådet på Hålogalandbrua i oktober hvis SRBGs krav til kvalitet på arbeidet skulle ivaretas.

SRBG hadde dermed ikke hjemmel til å heve kontrakten, både fordi KBTs stopp av arbeidet var lovlig og fordi det ikke var mulig å utføre membranarbeidet slik forholdene var i oktober 2018.

«Udokumenterte krav»

SRBG mener på sin side at kravene fra KBT er udokumenterte, og faktureringen er gjennomgående uriktig. SRBG hevder at det ikke var grunnlag for arbeidsstansen, og at KBT reelt og urettmessig stoppet arbeidene før stansingsvarsel var gitt. Det foreligger ikke et «vesentlig betalingsmislighold», og uansett kan krav om garanti ikke gi grunnlag for stans, mener SRBG.

Hovedentreprenøren mener at KBTs opptreden var et «vesentlig mislighold» av kontraktsforpliktelsene, og at SRBG dermed hadde rettslig grunnlag for å heve kontrakten. SRBG hevder blant annet dette:

  • KBT har urettmessig stanset arbeidene, noe som anses som et forsettlig kontraktsbrudd.
  • KBT har vist en illojal opptreden i prosjektet, både ved å ha direktekontakt med Statens vegvesen, men også å nekte å dokumentere sine krav, eller på annen måte redegjøre for dem.
  • KBT har også forsøkt å presse frem urettmessige betalinger og garantier i prosjektets avgjørende fase.

KBT mener altså at de har krav på nærmere sju millioner, mens SRBG mener å ha krav på totalt rundt 5,3 millioner kroner før rettsforhandlingene i Ofoten tingrett starter 26. juni.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.