At byens hovedgate tilfeldigvis er en del av fylkesvei 120, er neppe Lillestrøm kommune særlig lei seg for når regningen for 750 meter ny Storgate gjennom byen skal gjøres opp.
Prosjektet, som har kostet nærmere 150 millioner kroner og ett og et halvt års omfattende anleggsarbeider, er imidlertid delvis realisert gjennom byvekstmidler i regi av Statens vegvesen.
Det betyr at Viken fylkeskommune og Statens vegvesen deler på regningen på rundt 130 millioner kroner for alt som har med veiarbeidene å gjøre. Mens Lillestrøm kommune har bekostet utskifting av vann- og avløpsrør som lå i grunnen, en kostnad på omtrent 15 millioner kroner.
Den gamle Storgata var fundamentert på et omtrent en meter tykt myr- og torvlag. I årenes løp begynte dette å sige sammen i takt med økende trafikk, og oppe på gateplan resulterte det i store ujevnheter. Eller som ordfører Jørgen Vik sa det i sin tale på åpningsarrangementet: – Den største akebakken i Lillestrøm hadde vi midt i Storgata.
Regjeringskvartalet ligger i bunn
Byggeleder for prosjektet, Jan-Erik Olstad i Viken fylkeskommune, forteller at nesten alt av masser ned til 4,5 meter er gravd opp, helt inntil grunnmuren på bygningene på hver side av gata.
– Dette har ikke vært et veldig komplisert prosjekt, men å jobbe helt ned til 4,5 meter var spesielt, samtidig som det har vært omfattende gjenbruk av masser innenfor samme byggegrop. Myrmassene som ble gravd ut ble byttet ut med massene fra det gamle forsterkningslaget. Over der ligger det et cirka 80 cm tykt lag med gjenbruksbetong. Blant annet kommer en del av denne betongen fra rivingen av regjeringskvartalet. Over der er det lagt et lag fra den gamle asfalten fra gata som avrettingsmasser, før ny asfalt er lagt på toppen, forteller Olstad.
Prisbelønnet miljøprosjekt
I fjor fikk rådgiverne Norconsult og hovedentreprenør Isachsen Anlegg tildelt Byggenæringens klimapris for prosjektet fylkesvei 120 Storgata i Lillestrøm.
Gaterenoveringen har vært et foregangsprosjekt i gjenbruk av stedlige masser, og Norconsult har regnet ut at dette prosjektet har en klimabesparelse på omtrent 40 prosent reduksjon i CO2-utslipp sammenlignet med et tradisjonelt veiprosjekt.
Prosjektleder Birgitte Rodum i Viken fylkeskommune forteller til Veier24 at til sammen 35.000 tonn av gamle masser er blitt gjenbrukt. I tillegg er myrtorva som ble gravd ut gått til gjenbruk i jord- og grasproduksjon.
– Å bruke massene slik vi har gjort er ikke i henhold til vegnormalene, og vi har vært nødt til å søke om fraviksbehandling for mange av de løsningene som er valgt. Men vi har hatt en tett dialog med både Vegdirektoratet og Sintef om dette, og er trygge på at de løsningene som er valgt holder mål.
Gjenbruksfokuset i prosjektet har i tillegg til positiv miljøgevinst også gitt reduserte kostnader, legger prosjektlederen til.
Etterforsket Killingmo, som nå må i retten – meldingene om arbeidskrim øker
