– Maskinleverandører, entreprenører og offentlige byggherrer som i sin tur skal møte kravene om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser bør følge nøye med på teknologiutviklingen, sier Marianne Kjendseth Wiik i SINTEF Byggforsk.
Hun deltar i prosjektet Zero Emission Digger (ZED) som er et samarbeid mellom SINTEF, Nasta, Bellona, Difi, Omsorgsbygg og Skanska.
Prototyp av Hitachi
Målet med prosjektet er å utvikle en prototyp av en utslippsfri beltegravemaskin på 30 tonn. En eksisterende gravemaskin bygges om til elektrisk drift for å kunne utnytte strøm fra batteri og hydrogen brenselcelle. Samtidig arbeides det med å tilrettelegge energiinfrastrukturen på byggeplassen.
Det finnes allerede nullutslippsteknologi for mindre gravemaskiner, i form av elektrisk nettilkobling via kabel og elektrisk batteri, men utfordringen ligger i å få til nullutslippsdrift for en større maskinklasse.
Statusrapporten fra prosjektet gir oversikt over den teknologiske utviklingen så langt og hvilke hindre som står igjen.
Høye investeringskostnader er det største hinderet
Det kommer fram i rapporten at utviklingen av nye produkter og løsninger går raskt. Det foregår også en kontinuerlig teknologiutvikling, spesielt for batterier og brenselsceller. Utviklingen muliggjør nye bruksområder, bedre ytelser og reduserte kostnader ved bruk av nullutslippsløsninger.
For batteridrevne løsninger er de største begrensningene knyttet til mulig driftstid og tilgang til lading. For hydrogendrevne maskiner er utfordringen å finne praktiske løsninger for oppbevaring av hydrogen. Utover disse praktiske utfordringene er det høye investeringskostnader og usikkert markedsgrunnlag som begrenser utviklingstakten for nullutslippsteknologi.
– Foreløpig er investeringskostnadene høyere enn for fossildrevne maskiner, men vi forventer at prisen på nullutslippsteknologien vil bli konkurransedyktig når den innføres som bransjestandard, sier Wiik.
Og rapporten kan du altså lese her.
LES OGSÅ: Veidekke kjøpte den første elektriske gravemaskinen
