Hensikten har vært å kartlegge dybder til fjell og kvikkleireforekomster. Det er første gang slike geoelektriske målinger gjøres fra helikopter i forbindelse med vegutbygging i Norge.
Hva befinner seg under bakken? Hvor langt ned må man for å finne grunnfjell? Hvor mye av løsmassene er ustabil og skredfarlig kvikkleire? Dette var noen av spørsmålene som de helikopterbaserte resistivitetsmålingene skulle bidra til å besvare.
– En foreløpig gjennomgang av dataene fra målingene viser oss mer om forekomsten av kvikkeleirelag enn det vi på forhånd hadde forventet å finne, forteller Andreas Aspmo Pfaffhuber, avdelingsleder geokartlegging i Norges Geotekniske Institutt (NGI).
– Resultatene er i det hele tatt lovende. Når det gjelder løsmasser og dybde ned til fjelloverflaten er kartleggingen like god som forventet, og vi ser at helikoptermålingene stemmer overens med tradisjonelle grunnboringer som vi har utført, sier Pfaffhuber.
Les også: Asfaltforskeren
Elektronmagnetiske bølger
Kvikkleire har et lavere saltinnhold enn andre typer leire. Dette gjør det mulig å se forskjell når man sender elektromagnetiske bølger gjennom bakken og måler motstand i materialene.
– Hensikten med de helikopterbaserte målingene er først og fremst å få et raskt overblikk over hvor langt ned det er løsmasser, og hvor grunnfjellet befinner seg langs den nye vegtraseen, forklarer teknisk ekspert Steinar Hermann i NGI, som er geoteknisk og ingeniørgeologisk rådgiver på prosjektet.
– Dernest ønsker vi å teste mulighetene for å få fram informasjon om lagdeling og løsmassestruktur gjennom disse målingene. Uansett vil det være nødvendig å kombinere dataene med funn fra konvensjonelle grunnboringer, for at vi skal kunne danne oss et fullgodt bilde av grunnforholdene, sier Hermann.
– Vi har tro på at de helikopterbaserte målingene vil forenkle og forbedre kartleggingen og i stor grad begrense behovet for vanlige grunnboringer, forklarer Hermann.
Les også: Lover 17,5 mrd ekstra til fylkesvegene
Forenkler grunnundersøkelser
De elektromagnetiske målingene ble utført av det danske selskapet SkyTEM Surveys, som har spesialisert seg på kartlegging av strukturer under jordoverflaten over hele verden. Helikopteret flyr cirka 60 meter over bakken. En stor ramme med påmontert måleutstyr hang under helikopteret, som fløy flere ganger fram og tilbake for å kartlegge den 200 meter brede korridoren som vegtraseen planlegges innenfor.
– Vi ser for oss at denne typen målinger kan forenkle og revolusjonere metodikken ved grunnundersøkelser i en tidlig fase av prosjektene. Det gjelder ved utbygging av veg og jernbane, men også ellers der man raskt trenger å danne seg et bilde av grunnforholdene i store områder, sier Pfaffhuber.
NGI er på dette prosjektet underleverandør til COWI, som har totalansvar for utforming av reguleringsplan for den aktuelle strekningen. Reguleringsplanen skal være ferdig i 2014, og vegstrekningen ventes å være ferdig utbygd i 2019.
Les også: Oslo har blant de verste ettermiddagsrushene i Europa
Brukes i Danmark og Finland
I Norge har man tidligere gjort lignende målinger av grunnforholdene ved å legge ut strømførende elektroder på overflaten, noe som er en mer omstendelig og omfattende prosess. Ved ett tilfelle har NGI tidligere gjort resistivitetsmålinger fra helikopter i Norge, da for å måle skredfare i en fjellside ved Flåm.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) bruker et tilsvarende kartleggingssystem i forbindelse med malmleting i Nord-Norge.
I Danmark og Finland er grunnforholdene over store deler av landet kartlagt på denne måten.
Les også: Slik vil de bygge hurtigtog på stylter
Kan redusere grunnboringer
– Vi er spent på den nye teknikken for registrering av grunnforhold. Om det viser seg at metoden kan forenkle det videre arbeidet med grunnundersøkelser, ser jeg ikke bort fra at andre prosjekter også vil prøve denne metoden i fremtiden, sier Arvid Kr. Sagbakken i Statens vegvesen, prosjekteringsleder for utbyggingen av E16 Kløfta-Kongsvinger.
– Vi kommer ikke unna tradisjonelle grunnboringer, men mye kan tyde på at vi i alle fall kan redusere disse betraktelig, sier prosjekteringsleder Sagbakken.
Les også: Vegvesenet brukte mer på konsulenter enn på asfalt
