Automatisert lasersveising kan gjøre det mulig å bygge de største bruene i den planlagte fergefrie E39-traseen på Vestlandet på selve brustedet. Teknologien kan gjøre det unødvendig å frakte brumoduler langveisfra, men selv om sveisingen og sammenstillingen skjer i Norge, vil de største bruene anslagsvis bli mellom 0,5 og 1,5 milliarder kroner billigere å bygge. For de planlagte fjordkryssingene langs E39 betyr det i så fall innsparinger på mellom 5 og 10 milliarder kroner, forteller sjefingeniør Tore Askeland i Statens vegvesen som er delprosjektleder for risikostyring og teknologikvalifisering i fergefri E39-prosjektet.
Statens vegvesen fikk i juni tildelt 250.000 kroner fra Norges forskningsråd til en såkalt førkommersiell anskaffelsesprosess for videreutvikling av sveiseteknologien, og Askeland sier til Veier24 at man så fort som mulig over ferien vil gå ut med en intensjonskunngjøring.
Målet er å gjennomføre et pilotprosjekt slik at man kan få prøve ut automatisert lasersveising på en mindre bru allerede til neste år.
– Med denne første utlysningen håper vi blant annet å få svar på hva markedet kan bistå oss med allerede nå helt i starten av prosjektet, slik at vi ikke legger opp til et utviklingsløp på områder hvor det finnes gode løsninger fra før, sier Askeland.
- Etter en måned på båt: Fredag ankom brukassen til Beitstadsundbrua Trøndelag
Lasersveising brukes i skipsbygging
Automatisert laser- og laserhybrid-sveising er allerede i bruk i skipsindustrien, og det blir ikke nødvendig med grunnforskning eller å finne opp helt nye maskiner. Askeland forteller at Vegvesenet ønsker å videreutvikle eksisterende sveiseteknologi slik at den kan benyttes også på bruanlegg, og brukes på stålplater som er tykkere og har større fasthet enn det man vanligvis bruker ved lasersveising i skipsproduksjon.
Og så må man få den nye teknologien inkorporert i de gjeldende veistandardene.
– Vegvesenets håndbøker sier ikke noe om krav til lasersveising i dag, så dette er også en del av et teknologikvalifiseringsløp som har pågått siste året for å vise at denne teknologien er like sikker som tradisjonelle sveiseprosesser, sier Askeland til Veier24.
På de største bruprosjektene ser Askeland for seg at man kan sette opp midlertidige «fabrikker» på selve brustedet, og at bruene lages og monteres på anlegget. Det innebærer store effektiviseringer. Det er beregnet at en tredel av kostnadene knyttet til sveisede moduler til norske bruer er knyttet til transport og montering dersom produksjonen skjer i Kina, og Askeland påpeker at byggherreoppfølging av produksjonen selvsagt også blir langt bedre når produksjonen skjer på byggestedet.
Til Vegvesenets nettpublikasjon Vegnett, som omtalte saken først, sier Askeland at lasersveising også krever mindre energi enn tradisjonell lysbuesveising, og at automatiseringen gjør sveisingen sikrere enn manuell sveising som er et krevende arbeid med flere HMS-utfordringer.
For mindre bruprosjekter tror Askeland at det fremdeles vil være mest kostnadseffektivt å bygge moduler som fraktes til brustedet, og monteres der. Men dersom sveisingen automatiseres tror han likevel at norske produsenter vil kunne være konkurransedyktige, slik at også mindre bruer blir produsert i Norge.
– Vi vil nok bruke noen år med uttesting på flere mindre pilotprosjekter, men målet er å kunne bruke teknologien på de første bruprosjektene som skal bygges i det fergefrie E39-sambandet, sier Askeland.
- Ny forsinkelse: Kineserne sliter med sveisingen på Hålogalandsbrua
Norsk eksportprodukt?
Prosjektleder for fergefri E39, Kjersti Dunham, sier til Veier24 at flytebru over Bjørnafjorden er første planlagte E39-fjordkryssingen etter Rogfast. Skal ny sveiseteknologi brukes på denne brua, bør den i så fall trolig være klar til rundt 2025, ettersom byggestart for prosjektet er estimert til siste periode av inneværende Nasjonal transportplan.
Dunham mener automatisert lasersveising har et enormt potensiale for store bruprosjekter som dem man planlegger langs E39.
– Får vi dette til å fungere, får vi jo både i pose og sekk, ettersom bruene i tillegg til å kunne bli mye billigere, også blir bedre og sikrere med ny sveiseteknologi.
Dunham tror utviklingen av den nye sveiseteknologien kan være en stor mulighet for norsk industri.
– Norske bedrifter er gode på automatisering og digitalisering, og dette kan være en spennende mulighet for lokale bedrifter. Bedrifter som sitter på teknologi som gjør dem i stand til å lage bruer over fjordene på Vestlandet, vil også kunne levere konkurransedyktige bruer til resten av verden, sier hun.
- Bygget i Nederland: 334 meter lang stålkasse over Fedafjorden
