Kommunenes og fylkenes utgifter per innbygger til vei og samferdsel økte fra 2018 til 2019. Det viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i dag.
Det er spesielt kommunenes investeringsutgifter til veier som øker. I 2019 gikk utgiftene opp med 24,6 prosent per innbygger sammenlignet med året før, ifølge Statistisk sentralbyrå. Den bratte stigningen har pågått en stund. Siden 2015 har disse utgiftene steget med 77,7 prosent.
Også fylkenes investeringsutgifter til samferdsel gikk kraftig opp. Økningen ble på 21,8 prosent per innbygger. Dette inkluderer imidlertid ikke bare vei.
Driftsutgiftene til samferdsel i fylkene økte med 5,9 prosent per innbygger, og 0,7 prosent for kommunene.
Fokuserer vi på vei, så økte brutto driftsutgifter per kilometer fylkesvei med 3,7 prosent.
Fem tiltak for mer klimavennlig vedlikehold av fylkesveiene våre
Mye dårlig vei - men mindre til vedlikehold
SSB-statistikken som er hentet fra kommunenes og fylkenes egne innrapporteringer av Kostra-tall, viser at tilstanden på kommunale veier og fylkesveier ikke er spesielt god. Prosentandelen fylkesvei med dårlig eller svært dårlig dekketilstand snek seg riktignok under 40 prosent for første gang på lenge, men fjorårets 39,9 prosent er ikke veldig langt under de 43,9 prosentene med dårlig og svært dårlig vei som ble innrapportert i 2015.
Kommunale veier har ikke denne posten i sin statistikk, men andelen kommunal vei uten fast dekke var i fjor 27, 2 prosent. Det er marginalt ned fra 27,8 prosent året før og 29,4 prosent i 2015.
Netto driftsutgifter per innbygger til kommunale veier har gått opp fra 819 til 1116 kroner (26,3 prosent) siden 2015, men disse utgiftene gikk faktisk litt ned fra 2018, da det ble brukt 1129 kroner per innbygger til kommunal veidrift.
Det betyr at det også ble brukt mindre til vedlikehold av kommunale veier, ettersom vedlikeholdsandelen av disse driftsutgiftene var uforandret (28,5 prosent) fra 2018 til 2019. I 2015 var den delen av driftsutgiftene som ble brukt på kommunalt veivedlikehold 37,4 prosent. Det betyr at andelen er krympet med nesten en firedel på fem år.
Også på fylkesveiene går en stadig mindre andel av driftsutgiftene til vedlikehold. I fjor ble 42,8 prosent av driftsmidlene brukt til dette, mens i 2015 ble godt over halvparten av driftsmidlene (59,2 prosent) brukt til vedlikehold.
Her må brua og veien legges på ny mur og fylling
Frykter at veibudsjetter vil sprekke
Rune Aale-Hansen administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) frykter at de ferske SSB-tallene inneholder en bombe for kommunale veibudsjetter.
I en melding NKF har sendt ut, peker han på at statens inntektsfordeling til fylkene ikke tar hensyn til de økte utgiftene som følger med veier som overføres fra fylker til kommuner, og advarer mot at dette kan komme til å ramme kommunene framover.
– Etter forrige forvaltningsreform erfarte mange kommuner at flere fylkesveier etterhvert ble kommunale, uten at det samtidig fulgte med ekstra midler til drift og vedlikehold. NKF frykter at det samme vil skje igjen når denne regionreformen nå faller stadig mer på plass. Når vi i tillegg får inntrykk av at samferdselskostnadene har økt marginalt for kommunene, er dette et potensielt problem, sier Aale-Hansen.
– Vi vet at regionreformen ikke har som hensikt å påføre kommunene ekstra kostnader. Men systemet knyttet til forvaltning av fylkesveier og kommunale veier er komplisert, og faren for å påføre kommunene økte samferdselskostnader er reell, mener han.
Nye Veier ute med milliardkontrakt: Mesteparten av ulykke-strekning utsatt på ubestemt tid
Kan ikke nekte å overta fylkesvei
Veiloven gir fylkene adgang til å overføre ansvaret for drift og vedlikehold av veier til kommunene. Kommunene har rett til å uttale seg, men kan ikke nekte å motta disse oppgavene. Det følger imidlertid ingen driftsmidler med disse oppgavene ettersom inntektssystemet er forskjellig for fylker og kommuner:
Når staten overfører midler til fylkene, er «vedlikeholdsbehov fylkesvei» en egen faktor i utregningnøkkelen for størrelsen på overføringene. Det er ingen tilsvarende faktor knyttet til kommunal vei i nøkkelen som brukes til å regne ut de statlige midlene til kommunene.
– Vi har tatt opp dette med både kommunaldepartementet, samferdselsdepartementet, kommunalkomiteen og samferdselskomiteen. Det overrasker oss å oppdage at få, både på stortinget og i departementene, har oversikt over hvordan inntektssystemet og veiloven påvirker hverandre i denne sammenhengen, sier NKF-direktøren.
Neppe nok til at Nygård får en plass i historiebøkene
–Rikspolitikerne glemmer kommunale veier
Aale-Hansen har forståelse for at rikspolitikernes oppmerksomhet retter seg mot fylkesveger og riksveger, men ber dem huske på at det kommunale vegnettet, i antall kilometer, er omtrent like stort som fylkesveinettet - og at de fleste transportetapper knyttet til arbeidsreise, varelevering og syketransport, starter og stopper på en kommunal vei.
– Man er opptatt av at kommunene skal har mest mulig frie midler av respekt for det lokale selvstyret og politisk prioritering av oppgaver. Problemet er at det kompliserte inntektssystemet til kommunene baserer seg på innrapportering av midler som er brukt til drift og vedlikehold; ikke hva som gjenstår av etterslep, påpeker Aale-Hansen.
– Mange kommuner har stram økonomi. Da vet vi det er lettere å nedprioritere midler til asfaltering av nedslitte veier, fordi man trenger midler til sykehjemsplasser og barnehager. NKF er glad for at regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal seg på inntektssystemet til kommunene. Vår klare oppfordring er at man da blant annet må ta mer hensyn til det store vedlikeholdsetterslepet som vi blant annet ser knyttet til vedlikehold av kommunale veier, sier han.
Hordfast kan bygges – så klart!
