PROSJEKTER

Torsdag overtok byggherren prosjektet: Splitter ny sentrumsgate i Sogndal

Nå bør det bli mer sykling langs den mest trafikkerte gata i Sogndal.

Her var det T-kryss før, og det skapte problemer i et tungtrafikkert sentrumsområde. Nå skal trafikken flyte bedre. Merk sykkelveien til høyre som er oppmerket for trafikk i to retninger.
Her var det T-kryss før, og det skapte problemer i et tungtrafikkert sentrumsområde. Nå skal trafikken flyte bedre. Merk sykkelveien til høyre som er oppmerket for trafikk i to retninger. Foto: Statens vegvesen
22. des. 2022 - 05:58

Gravensteinsgata er en del av riksvei 5 og er hovedgata gjennom Sogndal. Nå har den fått ny gang- og sykkelvei og til dels ny vei fra Stedje bru i vest til rundkjøringen ved Kulturhuset i øst. Og ny rundkjøring i krysset mot Dalavegen på fylkesvei 5613.

I dag, 22. desember, er det overtagelse av prosjektet.

Vis mer

Målet er å stimulere til mer sykling i Sogndal sentrum, og legge bedre til rette for gående. Rundkjøringen har presset seg fram på grunn av tidvis vanskelig trafikkavvikling, og har vært påtenkt lenge.

– Anlegget har pågått i tre faser, og ble delt inn på den måten for å få trafikkavviklingen til å fungere, sier byggeleder Jørn Kristian Engebø i Statens vegvesen.

Et opprinnelig T-kryss er blitt rundkjøring med fire armer. Og drøye 600 meter med separat gang- og sykkelvei er bygd langs ei gate som også er oppgradert. Og det er lagt nytt VA-anlegg for Sogndal kommune.

Det er mye bilkjøring i Sogndal

Det er gått med mye stein i mange varianter i dette prosjektet. <i>Foto:  Statens vegvesen</i>
Det er gått med mye stein i mange varianter i dette prosjektet. Foto:  Statens vegvesen

– Trafikken har vært det mest krevende. ÅDT er i underkant av 10.000, med en tungbilandel på ti prosent. Og det spesielle er at 60-70 prosent er lokaltrafikk. Her gjorde vi mange vurderinger på forhånd, og entreprenøren har løst det hele på en glimrende måte. Det har ikke vært noen problemer med trafikken. Og i Sogndal er det viktig at det er flyt i trafikken, for blir den stående i ro noen minutter så blir det fort kaos, sier Engebø.

Det finnes få omkjøringsveier, men prosjektledelsen avtalte med Sogndal om å bruke en kommunal vei. Det var også aktuelt å låne kommunale bruer over elva ved behov, men til sjuende og sist ble det ikke bruk for dem.

– Litt krevende var det også med det kommunale VA-anlegget, som krysser riksveien og ligger hele fire-fem meter ned i bakken. Vi ville jo helst ha en fungerende kjørebane langs riksveien også. Men entreprenøren har fått til alt som skal til, sier Engebø.

Vann- og avløpsanlegget til kommunen skulle oppgraderes, og rørene lå så dypt som fire-fem meter nede i bakken. <i>Foto:  Statens vegvesen</i>
Vann- og avløpsanlegget til kommunen skulle oppgraderes, og rørene lå så dypt som fire-fem meter nede i bakken. Foto:  Statens vegvesen

– Ja, det har i det hele tatt løst seg bra, selv med kompliserte forhold. Vi har nesten ikke fått noen klager fra trafikantene, selv om vi har vært tungt inne med et anlegg midt i sentrum. Området ved kjøpesenteret Amfi ble oppgradert, og det nesten helt inn til inngangsdøra. Noen butikker måtte stenge en tid og vi la beslag på mange parkeringsplasser. Men det var forståelse for det. Noen steder var vi langt inne i hagen til folk, og det kan være krevende. Det aller meste ble likevel løst på en god måte med god dialog, forteller han.

Mange trær og planter

Prosjektet har tatt i bruk noen litt uvanlige løsninger for at trær og planter langs den nye gata skal få gode forhold.

Entreprenør Kveen er i gang med det rotvennlige forsterkningslaget, som skal gi riktige vekstforhold for trærne som plantes. <i>Foto:  Statens vegvesen</i>
Entreprenør Kveen er i gang med det rotvennlige forsterkningslaget, som skal gi riktige vekstforhold for trærne som plantes. Foto:  Statens vegvesen

Rotvennlig forsterkningslag, for eksempel. Her er det lagt forskalingsblokker med utsparinger, og i forsterkningslaget er det lagvis med jord og pukk, og hvor jorda så er spylt ned i lagene med pukk. Det skal gi gode vekstforhold for trerøttene, slik at de holder seg i undergrunnen og ikke presser opp overflaten etter hvert.

– Ja, det har vært stort fokus på grønt her, med trerekker og plantekasser, sier Engebø.

I rundkjøringen er det valgt en spesiell løsning for vanning. Midtrabatten blir et grøntområde, med krokusplanter og et tre. Her er det lagt et vanningsanlegg i grunnen, slik at vekstene kan vannes med drensvann når det trengs, og det uten at driftsoperatøren må fysisk inn i rundkjøringen for å vanne manuelt.

– Svært praktisk, og ikke er det kjempedyrt heller, sier Engebø.

Denne artikkelen har stått på trykk i Våre Veier nr. 10-22. Bestill abonnement her

Avgangsmassene blandes med flokkuleringsmiddel og sjøvann i en miksetank slik at det klumper seg. Sjøvannet hentes fra 100 meters dyp gjennom det blå røret på illustrasjonen. Avgangsmassene sklir etter blandingsprossen rolig ned mot 300 meters dyp hvor de havner på sjøbunnen. Avgangsrøret er forankret med subseateknologi. «Ballongen» over det svarte røret holder det flytende, og når det om noen år må flyttes, holder det å kutte forankringen for så å forankre på nytt sted for videre deponering.
Les også

Engebøfjellet: Full fart mot gruveåpning i 2024

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.